Norsk buhund

Om

Buhunden skal ha et djervt og vennlig gemytt. Hver enkelt buhund har selvsagt sin egen personlighet, men det er typisk at den er en trivelig og god familiehund. Buhunden er en hund som er trofast mot sine eiere, og blid mot de som er blid mot den. Den er på ingen måte noen enmannshund, men knytter likevel svært sterke bånd til sine eiere. Buhunden er svært sjelden aggressiv, men med sitt energinivå kan den misoppfattes som det av enkelte.

Behove

Buhunden har lenge vært en viktig del av det norske gårdslivet, og har vært brukt til alt fra gjeting til jakt. Som en naturlig varsler vil den raskt bjeffe når noen nærmer seg, men med riktig ro- og miljøtrening trenger den ikke å utvikle seg til å bli en overdrevent bjeffende hund. Buhunden er en svært intelligent rase med stor arbeidslyst, og har derfor behov for mental stimulering for å trives. Hvis den ikke får dette, kan den bli rastløs og begynne å finne på egne aktiviteter som kan inkludere bjeffing, tygging og graving. Rasen har et middels aktivitetsnivå og krever moderat fysisk aktivitet. På grunn av sin opprinnelse i Norge, er den godt tilpasset til vårt klima og trenger sjelden ekstra bekledning eller tilpasninger på grunn av kulde.

Helse

Buhunden er en generelt sunn rase og har en tendens til å leve lenge, med få rapporterte sykdomstilfeller. Dette reflekteres ofte i en lavere forsikringspremie enn for mange andre hunderaser. Selv om HD og Pulverulent Nukleær Katarakt (PNK), også kjent som Buhundkatarakt, kan forekomme i rasen, har Norsk Buhundklubb strenge avlsregler for å minimere forekomsten av disse sykdommene. Alle avlsdyr må ha kjent HD-status og øyelysing må ikke være eldre enn 12 måneder ved parringstidspunktet for at valpene skal kunne registreres i NKK. Klubben har også retningslinjer for innavlsgrad og maks antall avkom etter avlsdyrene som oppdrettere må følge.

Historie

Norsk buhund regnes for å være direkte etterkommer etter hundene til de første bosetterne her i landet. Fra de eldste arkeologiske utgravningene er det funnet rester etter spisshundtyper.Navnet 'buhund' har den fått fordi den opprinnelig er gårds- og gjeterhund. Den ble brukt til så vel storfe som småfe, ja, endatil reinsdyr og svin, og i mange områder av Norge fantes det en buhund på hver gård. Ofte holdt de til i fjøset og ble sendt med buskapen som gjeter på beite om dagen.

Klubb

Norsk Buhundklubb