Kjersti fikk sin første Berner sennenhund i 1981 og forteller at hun raskt ble engasjert i rasen og raseklubben.

- Jeg fikk min første berner i 1981, da jeg var 12 år gammel. Fra det tidspunktet har jeg alltid hatt minst en berner. Det var en perfekt match! Jeg ble raskt svært engasjert i rasen og raseklubben, forteller hun.

Etter at hennes hannhund Tim ble far til to kull, vokste ønsket om å bli oppdretter. Det var Babben, en valp etter Tim, som ble starten på hennes oppdretterreise.

- Mine første to bernere var hanner, og den ene av dem, Tim (Tiroheimen's Optimus), ble far til to kull. Dette økte engasjementet mitt for rasen ytterligere, og jeg fikk et sterkt ønske om å bli oppdretter, bidra i avlsarbeidet, og forvalte denne fantastiske hunderasen på best mulig måte. Vi beholdt en paringsvalp etter Tim, Babben (Swissmade Babben Bulldozer), og hun ble starten på vårt oppdrett.

I Hubba Bubbas kennel legger Kjersti stor vekt på helse, levealder og genetisk variasjon som nøkkelkomponenter i sitt avlsarbeid. Gjennom et dypt engasjement for disse prinsippene, arbeider Kjersti målrettet for å fremme en sunnere fremtid for rasen.

- Selv om man i avlsarbeidet ønsker å lykkes med både helse, temperament og eksteriør, er likevel mitt hovedfokus helse, levealder og genetisk variasjon. Disse tre elementene henger tett sammen.

Hun forteller videre at dette er kritisk for å møte utfordringene som Berner sennenhund-rasen står overfor.

- Dette er områder hvor min rase, Berner sennenhund, står overfor de største utfordringene, og derfor må dette vektlegges. Åpenhet og informasjonsdeling, testing og ikke minst det å bruke flest mulig ulike hunder/linjer i avl, er viktige virkemidler i dette arbeidet, forteller hun.

Kjersti fremhever hvor viktig det er med genetisk variasjon og et informert avlsarbeid for å møte utfordringene.

– Det er helt essensielt at vi ikke mister gener. Det betyr at vi ikke kan selektere for hardt på enkelte egenskaper, fordi det vil føre til at for mange hunder faller fra.

For å opprettholde størst mulig genetisk variasjon er det også nødvendig at alle oppdrettere innen rasen har en helhetlig oversikt over rasen. Dette inkluderer informasjon fra klubbenes helseregister, registrerte kull, sykdommer knyttet til ulike linjer, og hvilke linjer eller hunder som brukes mer enn andre. I Norden og noen andre land er mye av denne informasjonen tilgjengelig, men i andre land kan det være svært utfordrende å få en slik oversikt.

Til tross for de mange utfordringene oppdrettere står overfor – fra å balansere genetisk variasjon til å håndtere kompleksiteten rundt hundens helse – peker Kjersti på den unike gleden som avlsarbeidet kan gi.

- Det er utrolig givende når man opplever at en kombinasjon lykkes. Når all planlegging, leting, risikovurdering og testing resulterer i et kull med trivelige, friske valper som lever lenge og bringer glede til sine eiere. Det er en ekstra stolthet i å ha «laget» hunder som kan bidra videre i avl og være med på å forbedre rasen ytterligere. Jeg må også si at det er svært tilfredsstillende å se at fokus på levealder – å bruke eldre hunder i avl og å prioritere stamtavler med høy gjennomsnittlig levealder – fører til at flere hunder lever lenger.

- Jeg håper og tror at Pond kan bidra til å øke kunnskapen om hunder generelt, men også om våre ulike raser. Jo mer man vet, desto lettere vil det være å finne den rasen og oppdretteren som passer perfekt. For oss oppdrettere er det også en fin plattform for å gi mer konkret informasjon om oss selv og våre hunder. Mange oppdrettere har gått bort fra å ha hjemmesider og bruker nå kun Facebook og Instagram. For mange kan Pond fungere som en erstatning for en hjemmeside.

Vi setter stor pris på Kjerstis innsikt og positive ord om POND. Det inspirerer oss å vite at vår plattform kan spille en rolle i å fremme kunnskap om hunder og støtte oppdrettere som henne.