Engelsk mastiff er en av de eldste og mest ærverdige hunderasene i verden, med røtter som strekker seg tusenvis av år tilbake. Mastiff-typen er avbildet i assyriske relieffer fra 600-tallet før vår tidsregning, og lignende hunder fulgte de romerske legionene. Navnet «mastiff» stammer trolig fra det angelsaksiske ordet «masty», som betyr mektig.

I England ble rasen formet til det vi kjenner i dag. Den ble brukt som vakthund på store gods, som beskytter av hjemmet og til bjørne- og oksebaiting, en blodssport som ble forbudt i 1835. Rasen tilhører FCI-gruppe 2, molosser og sennenhunder, og regnes blant verdens tyngste hunderaser, der enkelte individer veier over 100 kilo.

Etter andre verdenskrig var mastiffen nær utryddet i England, med bare fjorten registrerte individer igjen. Rasen ble reddet ved hjelp av import fra USA og Canada, og har siden bygget seg opp igjen. I Norge er engelsk mastiff fortsatt en relativt sjelden rase, men den har en liten og dedikert tilhengerskare som verdsetter denne milde kjempen.

Engelsk mastiff kalles gjerne en mild kjempe, en hund med imponerende størrelse, men et overraskende rolig og kjærlig vesen. Rasen kombinerer verdighet med lojalitet, og er en utmerket familiehund for dem som har plass.

Mastiffen er blant de roligste av de store rasene. Den foretrekker å ligge nær familien fremfor å jage rundt, og har et naturlig verdig vesen. Samtidig har den et sterkt instinkt for å beskytte familien sin, og trenger sjelden å gjøre mer enn å stille seg mellom eieren og en opplevd trussel, for størrelsen alene virker avskrekkende. Overfor fremmede er den naturlig reservert, men aldri aggressiv uten grunn.

Til tross for den massive fremtoningen er mastiffen sensitiv. Den reagerer dårlig på hard behandling og trenger en rolig og trygg eier. Rasen kan være noe sta, noe som krever tålmodighet, men når tilliten først er etablert, er den en utrolig hengiven følgesvenn som helst ikke er langt fra familien. Med barn er mastiffen som regel tålmodig og forsiktig, men tilsyn er nødvendig på grunn av den rene størrelsen, og god sosialisering fra valpestadiet legger grunnlaget for en trygg og balansert hund.

Til tross for den enorme størrelsen har engelsk mastiff et moderat aktivitetsbehov. Dette er ingen sporthund, men den trenger daglig mosjon for å holde seg frisk og i form. To rolige turer på 30 til 45 minutter dekker som regel behovet, og rasen trives best med jevn, moderat aktivitet fremfor intens utfoldelse.

Rolige spaserturer i naturen passer godt, gjerne krydret med korte lekeøkter, litt nosework eller rolige møter med andre hunder i kontrollerte omgivelser. Mastiffen blir fort sliten, så aktiviteten bør doseres deretter.

Noen forbehold er viktige. Rasen tåler varme dårlig, så unngå trening i temperaturer over 20 grader og sørg for skyggefulle pauser. Valper og unghunder skal ikke overbelastes, for veksten er langsom og skjelettet sårbart frem til 18–24 måneders alder. En overvektig mastiff utvikler raskt leddproblemer, så hold vekten under kontroll. Rasen egner seg ikke for jogging eller sykling, der korte og rolige turer er langt bedre. Mastiffen kan bo i leilighet så lenge den får nok daglig mosjon, men en hage er en klar fordel, og uansett boform tar denne hunden mye fysisk plass.

Engelsk mastiff har dessverre en relativt kort forventet levealder på 6 til 10 år, noe som er typisk for svært store raser. Det finnes flere helseproblemer man bør kjenne til før man velger valp.

Hofteleddsdysplasi (HD) er svært vanlig hos store raser, og albueleddsdysplasi (AD) forekommer også hyppig og kan i noen tilfeller kreve kirurgi. Som en stor og dypbrystet rase er mastiffen særlig utsatt for bloat, altså magedreiing, en akutt og livstruende tilstand. Hjertesykdommer som dilatert kardiomyopati (DCM) forekommer, vektbelastningen gjør leddene sårbare for korsbåndskader, og øyesykdommer som ektropion, entropion og progressiv retinal atrofi (PRA) ses i rasen. Cystinuri, en nyrestein-tilstand som særlig rammer hannhunder, kan påvises med DNA-test.

Anbefalte helsetester for avlsdyr er HD- og AD-røntgen, øyelysning hos øyeveterinær (ECVO), hjertescreening hos kardiolog og gentest for cystinuri, sistnevnte spesielt viktig for hannhunder. En ansvarlig oppdretter gjennomfører alle anbefalte tester og er åpen om resultatene. Risikoen for bloat kan reduseres med opphøyet matskål, rolig tempo ved fôring og hvile etter måltider.

Engelsk mastiff har en kort og tett pels med underull som i seg selv er enkel å vedlikeholde. Børst pelsen én til to ganger i uken med en gummibørste eller slickerbørste for å fjerne løst hår og stimulere blodsirkulasjonen. Rasen feller moderat året rundt, med mer intens felling om våren og høsten, og da anbefales daglig børsting. Bad hunden bare ved behov, typisk hver sjette til åttende uke, med en mild hundeshampo.

Det viktigste stellet handler likevel ikke om pelsen, men om ansiktet. Mastiffen har karakteristiske hudfolder som må rengjøres daglig. Tørk foldene med en myk, fuktig klut og tørk grundig etterpå, for fuktighet i foldene gir grobunn for sopp og bakterier. Vær spesielt oppmerksom rundt mule og øyne.

Ellers bør klørne klippes hver andre til fjerde uke, tennene pusses to til tre ganger i uken, og ørene sjekkes og rengjøres ukentlig. Til slutt hører siklingen med: mastiffen sikler mye, særlig etter at den har drukket eller spist, så ha alltid en klut for hånden. Vær forberedt på at rasen etterlater spor av sikkel på møbler, klær og vegger. Det er en del av pakken med en mastiff.

Engelsk mastiff er en intelligent hund, men treningen krever tålmodighet og konsistens. Rasen har et selvstendig vesen og kan være sta, men den responderer godt på riktig tilnærming. Mastiffen er sensitiv og reagerer dårlig på strenge metoder, så bruk ros, godbiter og positiv belønning. Hold treningsøktene korte og varierte, gjerne 10 til 15 minutter, for hunden mister raskt interessen for ren repetisjon. Hele familien bør følge de samme reglene, ellers vil hunden teste hvor grensene går.

Tidlig sosialisering er ekstra viktig nettopp på grunn av størrelsen. En dårlig sosialisert mastiff på 80 til 100 kilo er svært vanskelig å håndtere, mens en trygg og godt sosialisert hund er en rolig følgesvenn.

Start tidlig med det som blir tungt å rette opp senere. Tren bånddisiplin fra valpestadiet, for en voksen mastiff kan dra deg av beina, og øv inn grunnleggende kommandoer som sitt, bli, kom og nei. Lær valpen å hilse rolig, siden en entusiastisk mastiff lett velter folk, og venn den til bilen mens den ennå er liten nok til å løftes. Valpekurs og grunnkurs anbefales sterkt, helst med en instruktør som har erfaring med store raser. Mastiffen modnes sent mentalt, så forvent valpete oppførsel helt opp mot to til tre års alder.

Engelsk mastiff er en kostbar rase, både i innkjøp og i drift, og størrelsen gjør at de fleste utgiftene blir betydelig høyere enn for en gjennomsnittshund. En valp fra en oppdretter med dokumenterte helsetester koster vanligvis mellom 30 000 og 50 000 kroner i Norge. Rasen er sjelden, så du må trolig belage deg på ventetid, og på Pond kan du finne oppdrettere og melde deg på venteliste.

De løpende månedskostnadene ligger typisk på 4 000 til 7 000 kroner. Fôr er den største posten, med 2 500 til 4 000 kroner i måneden for en voksen mastiff, i tillegg til forsikring og et helsebudsjett til veterinær. Store raser har både høyere forsikringspremie og dyrere veterinærbehandling, fordi anestesi, medikamenter og kirurgi koster mer jo større hunden er.

I tillegg kommer engangskostnader ved anskaffelse. Regn med 5 000 til 10 000 kroner til en solid utstyrsgrunnpakke med stor seng, skåler og kraftig kobbel, noen tusen til valpe- og grunnkurs, samt ID-merking og vaksinasjon. En eventuell kastrering eller sterilisering er også dyrere for store raser. Husk dessuten at transport kan kreve en stor bil. Samlet er engelsk mastiff en rase som krever god økonomi gjennom hele livet.

Engelsk mastiff er en fantastisk hund for rett eier, men størrelsen og behovene gjør at den ikke passer for alle. Vurder nøkternt om livssituasjonen din passer til en hund av dette formatet.

Mastiffen kan passe for deg som har god plass, helst hus med hage, men en stor leilighet kan også fungere. Den passer for deg som ønsker en rolig og lojal følgesvenn fremfor en aktiv sporthund, som er forberedt på de økonomiske kostnadene ved en svært stor rase, og som tåler sikling, hårfelling og en hund som tar mye fysisk plass. Erfaring med hund er en fordel, men viktigst er viljen til å investere tid i kurs og trening.

Rasen passer derimot dårligere for deg som bor trangt uten tilgang til gode turområder, eller som ønsker en aktiv turpartner for jogging, sykling og lange fjellturer. Har du svært små barn som kan bli veltet, er tilsyn nødvendig, og du bør være forberedt på rasens korte forventede levealder på 6 til 10 år. Et stramt budsjett taler også mot en så kostbar rase.

Mastiffen trenger ikke mye plass å bevege seg på, men den trenger plass å ligge. En god hundeplass, tilgang til uteareal og daglige turer er det viktigste. Rasen trives best i familier med eldre barn og voksne som setter pris på en rolig og tilstedeværende hund, for dette er en hund som helst vil være nær deg, alltid.

Hannhunder veier typisk 70–110 kg og har en skulderhøyde på 75–82 cm. Tisper er noe mindre, med en vekt på 55–80 kg. Mastiff er en av verdens tyngste hunderaser, og enkelte individer kan veie over 100 kg.

Forventet levealder er 6–10 år, med et gjennomsnitt rundt 8 år. Som med alle svært store raser er levetiden dessverre kortere enn for mindre hunder. God helse hos foreldrene, riktig fôring og moderat mosjon kan bidra til et lengre og bedre liv.

Ja, mastiff er en utmerket familiehund for familier som har plass og økonomi. Rasen er kjent for å være rolig, tålmodig og kjærlig med barn. Tilsyn anbefales med små barn, ikke fordi mastiff er aggressiv, men fordi hundens størrelse kan føre til utilsiktet dytting.

Ja, mastiff sikler en del, spesielt etter å ha drukket, spist eller ved opphisselse. Det er en naturlig del av rasens anatomi med løse lepper. Ha alltid en håndklut tilgjengelig, og vær forberedt på at møbler og klær vil få sikkelflekker.

Det er mulig, men krever en stor leilighet og daglige turer. Mastiff er overraskende rolig innendørs og trenger ikke mye plass å bevege seg, men den trenger plass å ligge. Vurder også at du må bære utstyr og eventuelt hjelpe hunden i trapper.

Nei, mastiff har et moderat aktivitetsbehov. To rolige turer på 30–45 minutter daglig er tilstrekkelig. Unngå hard fysisk aktivitet, spesielt i varmt vær. Valper og unghunder skal skånes for belastning frem til skjelettet er ferdig utviklet (18–24 måneder).

En valp koster vanligvis 30 000–50 000 kr. Løpende månedskostnader ligger på 4 000–7 000 kr, inkludert fôr (2 500–4 000 kr), forsikring (600–1 200 kr) og veterinærutgifter. Store raser har generelt høyere kostnader for alt fra fôr til medisinering.

Mastiff er intelligent men sta. Den responderer best på tålmodig, positiv trening med korte økter. Hard behandling virker mot sin hensikt. Tidlig sosialisering og grunnleggende lydighetstrening er viktig fordi en voksen mastiff er svært sterk og umulig å kontrollere med fysisk kraft alene.