Bichon havanais tilhører bichon-familien og har røtter i det vestlige Middelhavsområdet. Rasen ble tatt med til Cuba av italienske og spanske sjøfarere, der den ble videreutviklet og ble svært populær blant overklassen i Havana. Det er derfra den har fått navnet sitt.

Etter den cubanske revolusjonen forsvant de fleste blodlinjene på Cuba, men noen hunder ble smuglet ut og overlevde i USA, og herfra ble rasen bygget opp igjen. FCI anerkjente den i 1963 (standard nr. 250). Den brune fargenyansen «tobakksfarge» er karakteristisk og antas å ha inspirert forestillingen om at rasen stammer fra Havana, tobakksbyen.

I dag er bichon havanais en populær selskapshund som verdsettes for det glade vesenet og den sjarmerende pelsen. Rasen hører til FCI-gruppe 9 (selskaps- og følgehunder).

Bichon havanais er en usedvanlig sjarmerende, leken og hengiven liten hund. FCI-standarden beskriver rasen som eksepsjonelt våken og lett å lære opp som alarmhund, og den melder gjerne fra uten å være en typisk vokal kjefter.

Rasen er sosial og glad, og elsker å underholde familien med triks og lek. Den er vennlig mot alle, både barn, fremmede og andre dyr, og knytter seg sterkt til menneskene sine. Nettopp den sterke tilknytningen gjør at den kan utvikle separasjonsangst hvis den ikke læres opp til å være alene.

Til tross for den lille størrelsen er bichon havanais robust og aktiv, med en livlig og fjærende gangart. Den har et stabilt, godt humør og bringer mye glede inn i hjemmet, og passer like godt for familier, par og enslige som kan gi den selskap.

Bichon havanais har et moderat aktivitetsbehov. To daglige turer på 20 til 30 minutter, kombinert med lek innendørs, er som regel nok. Rasen er likevel overraskende aktiv og elsker å leke, jage etter baller og lære triks, og den er intelligent nok til å trenge mental stimulering for å holde seg fornøyd.

Agility i miniformat, trikstrening og lek med familien er aktiviteter rasen trives godt med. Bichon havanais er mer robust enn mange andre små raser og blir gjerne med på lengre turer og utflukter. Den tilpasser seg ulike aktivitetsnivåer, men bør ikke understimuleres, for en kjedelig hverdag kan gi uro og uønsket atferd.

Bichon havanais er generelt en sunn og langlevd rase med en forventet levealder på 13 til 16 år. Den vanligste ortopediske lidelsen er patellaluksasjon (løs kneskål). Øyesykdommer som katarakt og progressiv retinal atrofi (PRA) forekommer, hjertesykdom (mitralklaffsvikt) kan ramme eldre hunder, og portosystemisk leversjunt er en sjelden, men alvorlig medfødt tilstand.

Norsk Bichon Havanais Klubb anbefaler patellaundersøkelse, øyelysning og hjerteundersøkelse av avlsdyr. Tannhelsen bør følges opp jevnlig, siden små raser er ekstra utsatt for tannstein. Pelsen i seg selv gir sjelden hudproblemer, men stellet må holdes oppe for å unngå at floker irriterer huden. Velg en oppdretter som dokumenterer helsetestene for begge foreldrene.

Bichon havanais har en lang, bløt pels som kan være glatt, bølget eller danne løse krøller, og som ifølge FCI-standarden kan bli 12 til 18 cm lang hos voksne hunder. Pelsen feller svært lite, noe som gjør rasen populær blant allergikere, men den krever til gjengjeld jevnlig stell.

Børst pelsen grundig tre til fire ganger i uken for å unngå floker, og gjerne daglig. Bruk en slickerbørste og en metallkam, og jobb systematisk gjennom hele pelsen. FCI-standarden tillater ikke klipping og trimming av utstillingshunder, bare lett opprydding rundt poter og panne, men i praksis velger mange eiere en kortere valpeklipp for enklere stell.

Sjekk ørene regelmessig og hold dem rene, klipp klørne jevnlig, og puss tennene ofte, siden tannhelse er en svak side hos små raser.

Bichon havanais er intelligent og ivrig etter å lære, og responderer ypperlig på positiv forsterkning. Den elsker å gjøre eieren fornøyd, og FCI-standarden beskriver rasen som eksepsjonelt våken, så den fanger opp nye kommandoer raskt.

Rasen trives med trikstrening, lydighet og småhundsagility. Start sosialiseringen tidlig med mange gode opplevelser. Det aller viktigste treningsfokuset er å lære hunden å være alene, siden den er svært sosial og lett kan utvikle separasjonsangst. Bygg opp alenetiden gradvis fra valp.

Generelt er bichon havanais imøtekommende og uproblematisk å trene, selv om den kan ha sine egne meninger innimellom.

En bichon havanais-valp fra en oppdretter som følger raseklubbens avlsanbefalinger koster vanligvis mellom 20 000 og 30 000 kroner. Prisen varierer med helsetesting av foreldrene, stamtavle og farge, og sjeldnere farger kan koste noe mer.

Regn med startutgifter til utstyr, vaksinering og forsikring på rundt 5 000 til 8 000 kroner. De årlige kostnadene til fôr, forsikring, veterinær og utstyr ligger typisk på 8 000 til 15 000 kroner, noe lavere enn for større raser. Pelsstellet er en tidsinvestering, men krever ikke nødvendigvis profesjonell hjelp hvis du lærer deg å børste og stelle pelsen selv. Velg en oppdretter som dokumenterer helsetestene for begge foreldrene.

Bichon havanais passer for familier med barn, eldre, førstegangseiere og allergikere som ønsker en liten, sosial og glad hund. Rasen er tilpasningsdyktig og trives både i leilighet og hus.

Bichon havanais passer godt for deg som:

• Ønsker en vennlig, leken og sosial følgesvenn
• Er mye hjemme og kan gi hunden selskap
• Setter pris på en rase som feller lite
• Er villig til å legge inn jevnlig pelsstell

Bichon havanais passer dårligere for deg som:

• Er mye borte fra hjemmet, siden rasen trenger selskap og kan utvikle separasjonsangst
• Ikke ønsker å bruke tid på regelmessig børsting
• Foretrekker en svært selvstendig hund

Rasen er robust for størrelsen og blir gjerne med på familieaktiviteter og turer, og gir mye varme og godt humør tilbake.

En bichon havanais-valp fra en oppdretter som helsetester avlshundene koster vanligvis 20 000–30 000 kroner. Prisen avhenger av helsetesting, stamtavle og farge. Sjeldnere farger som sjokolade eller tobakksbrun kan koste noe mer.

Ja, bichon havanais er en utmerket familiehund. Rasen er tålmodig med barn, vennlig mot alle og har et stabilt, glad gemytt. Den lille størrelsen gjør den håndterbar for hele familien, og rasen er robust nok til å tåle lek med barn.

Ja, bichon havanais regnes som allergivennlig fordi rasen feller svært lite. Ingen hund er 100 % allergifri, men den minimale fellingen reduserer allergener i hjemmet. Mange med mild hundeallergi tåler bichon havanais godt.

Pelsen bør børstes grundig 3–4 ganger i uken for å unngå toving — daglig er ideelt. Rasen trenger ikke klipping ifølge FCI-standarden, men mange velger en kortere praktisk klipp. Sjekk ører, klipp klør og børst tenner jevnlig.

De vanligste er patellaluksasjon (løs kneskål), øyesykdommer (katarakt, PRA) og hjertesykdom hos eldre hunder. Lever-shunt er en sjelden, men alvorlig medfødt tilstand. Raseklubben anbefaler patella-, øye- og hjerteundersøkelse for avlshunder.

Ja, rasen er intelligent, ivrig og elsker å lære triks og kommandoer. Positiv forsterkning fungerer utmerket. Det viktigste treningsfokuset er å lære hunden å være alene — rasen er svært sosial og kan utvikle separasjonsangst uten gradvis tilvenning.

Bichon havanais er svært sosial og kan utvikle separasjonsangst hvis den ikke læres opp til å være alene. Start gradvis tilvenning fra valpeårene — korte perioder som bygges opp over tid. Rasen trives ikke med å være alene hele arbeidsdagen. Et alternativ er hundebarnehage eller en hundevenn i hjemmet.

Forventet levealder er 13–16 år. Bichon havanais er en langlivet rase. God ernæring, riktig vekt, regelmessig pelsstell, tannstell og helsetesting av avlshunder bidrar til et langt og sunt liv.