Basset hound har sin opprinnelse i Frankrike og Storbritannia, der den ble utviklet som sporhund for jakt til fots. Navnet «basset» kommer fra det franske ordet «bas», som betyr lav — en treffende beskrivelse av denne lavbeinte, kraftige hunden.

Rasens røtter strekker seg tilbake til 1500-tallets Frankrike, der munker ved Abbey of St. Hubert avlet frem lavbeinte sporhunder for jakt i tett undervegetasjon. De korte beina ga hunden en lavere kroppshøyde, noe som var ideelt for å spore harer og kaniner i buskas der større hunder ikke kom til.

• FCI-gruppe — Gruppe 6: Sporhunder og beslektede raser
• Opprinnelig bruk — Sporingsjakt til fots, primært hare og kanin
• Særpreg — Verdens nest beste nese blant hunderaser, kun slått av bloodhound

Basset hounden ble videreutviklet i Storbritannia på 1800-tallet, der den ble krysset med bloodhound for å forsterke sporingsegenskapene. Rasen ble raskt populær både som jakthund og utstillingshund, og ble anerkjent av American Kennel Club i 1885.

I Norge er basset hounden en relativt uvanlig rase, men den har en liten og trofast tilhengerskare. Rasens rolige temperament og moderate aktivitetsbehov gjør den til en god følgesvenn for dem som verdsetter en avslappet livsstil med lange, rolige turer i naturen.

Basset hounden er en rolig, vennlig og godmodig hund med en sjarmerende blanding av verdighet og klovneri. Under det melankolske utseendet skjuler det seg en sosial og hengivent følgesvenn.

• Vennlighet — Basset hounden er genuint vennlig mot alle — mennesker, barn, andre hunder og ofte også katter. Den er sjelden aggressiv og har et svært mildt gemytt.
• Stahet — Rasen er beryktet sta. Når basset hounden har bestemt seg, er det vanskelig å overtale den. Dette er ikke ulydighet, men en del av rasens selvstendige natur som sporhund.
• Sosial — Basset hounden er en flokkdyr som mistrives med å være alene. Den trives best med mye selskap, enten fra mennesker eller andre hunder.
• Rolig innendørs — Rasen er overraskende rolig og avslappet innendørs, og trives godt i sofaen etter en tur ute.

Med barn er basset hounden utmerket — tålmodig, snill og robust nok til å takle aktiv lek. Den lave kroppshøyden gjør den også mindre truende for små barn.

Med andre hunder er rasen generelt svært sosial. Basset hounder ble tradisjonelt jaget i kobler, og de har beholdt en sterk flokkmentalitet. Mange eiere opplever at basset hounden er lykkeligere med en hundekamerat.

Vær oppmerksom på at basset hounden har en kraftig, dyp stemme (bay) som den bruker når den er engasjert i en fersking eller føler seg ensom. Naboer i tettbebyggelse bør vurdere dette nøye.

Basset hounden har et moderat aktivitetsbehov — den er ingen sofapoteter, men heller ingen maratonløper. Rasen trenger daglig mosjon for å holde seg sunn og i godt hold.

Daglig aktivitet bør inkludere ca. 45–60 minutter med turer og lek. Basset hounden setter spesielt pris på turer der den får bruke nesen.

Aktiviteter som passer rasen:

• Snuseturer — La basset hounden lede an og bruke nesen. Rolige turer der hunden får snuse og spore er ideelle
• Sportrening — Rasens enestående nese gjør sporingstrening til en perfekt aktivitet
• Nosework — Organisert nosework gir utmerket mental stimulering
• Rolige turer — Moderate dagsturer i skog og mark, gjerne i flatt terreng
• Lek i hagen — Basset hounden liker å leke, selv om den kan virke litt lat

Viktig å vite:

• Unngå trapper og høye hopp — Rasens lange rygg og korte bein gjør den sårbar for ryggskader. Minimer trappegang og hopping inn/ut av bilen
• Vektkontroll — Basset hounden legger lett på seg, og overvekt forverrer belastningen på ledd og rygg. Tilpass fôrmengde etter aktivitetsnivå
• Varme — Rasen tåler ikke intens varme spesielt godt. Tilpass aktiviteten i varme dager
• Nesen styrer — En basset hound som fanger en fersking kan bli fullstendig oppslukt og «døv» for kommandoer. Bruk alltid line i usikret terreng

Basset hounden er en rase som tilpasser seg godt til en roligere livsstil, men den trenger sin daglige dose med snuseturer og moderat mosjon for å være fornøyd og frisk.

Basset hounden er dessverre utsatt for en del helseproblemer knyttet til sin spesielle kroppsform. Forventet levealder er 10–12 år. Det er viktig å velge en oppdretter som prioriterer helse og funksjon.

Vanlige helseproblemer:

• Øreinfeksjoner — De lange, tunge ørene gir dårlig luftsirkulasjon i øregangen, noe som gjør rasen svært utsatt for kroniske ørebetennelser.
• Intervertebral disc disease (IVDD) — Diskusprolaps og ryggproblemer er relativt vanlig på grunn av rasens lange rygg og korte bein.
• Hofteleddsdysplasi (HD) — Forekommer i rasen og bør testes for i avl.
• Albueleddsdysplasi (AD) — Kan forekomme og forårsake halthet.
• Glaukom (grønn stær) — En alvorlig øyesykdom der trykket i øyet øker. Kan føre til blindhet.
• Blodplateproblemer (trombocytopati) — En arvelig blødningsforstyrrelse som forekommer i rasen.
• Fedme — Rasen har stor appetitt og legger lett på seg, noe som forverrer ledd- og ryggproblemer.

Anbefalte helsetester før avl:

• HD-røntgen — Offisiell hofteleddsundersøkelse
• Øyelysning (ECVO) — Undersøkelse for glaukom og andre øyesykdommer
• Trombocytopati-test — Blodprøve for blødningsforstyrrelse
• Klinisk ryggundersøkelse — Vurdering av rygg og bevegelsesmønster

En seriøs oppdretter gjennomfører disse testene og prioriterer avlsdyr med god helsehistorikk. Regelmessig ørerengjøring, vektkontroll og forsiktighet med trapper og hopp bidrar til å forebygge mange av rasens vanligste problemer.

Basset hounden har en kort, tett pels som er relativt enkel å vedlikeholde, men rasen har noen spesielle stellbehov knyttet til sin unike kroppsform.

Pelsstell:

• Børsting — Børst pelsen 1–2 ganger i uken med en gummibørste eller børstehanske. Basset hounden feller jevnt gjennom hele året, men i moderate mengder.
• Bading — Basset hounder kan ha en karakteristisk «hundelukt» som er sterkere enn hos mange andre raser. Bad ved behov, vanligvis hver 4.–6. uke med en mild hundeshampo.

Spesielt viktig stell:

• Ører — Dette er det viktigste stellområdet for basset hounden. De lange ørene må sjekkes og rengjøres ukentlig, helst 2–3 ganger i uken. Bruk en veterinærgodkjent ørerens. Ørene bør også løftes opp regelmessig for å gi luftsirkulasjon.
• Hudfolder — Sjekk og tørk hudfoldene rundt ansiktet regelmessig for å forhindre irritasjon og infeksjon.
• Øyne — Rasens hengende øyelokk kan samle smuss. Tørk forsiktig rundt øynene daglig.

Øvrig stell:

• Klør — Klipp klørne regelmessig, ca. hver 2.–3. uke. Basset houndens korte bein gir ikke like mye naturlig slitasje som hos høyere raser.
• Tenner — Tannpuss 2–3 ganger i uken anbefales.
• Salivasjon — Basset hounder sikler en del, spesielt etter mat og drikke. Ha alltid en klut tilgjengelig.

Det viktigste rådet for basset hound-eiere er å etablere en fast ørerengjøringsrutine fra valpealder. Kroniske øreinfeksjoner er smertefulle og kostbare å behandle, men langt på vei mulig å forebygge med jevnlig stell.

Basset hounden er kjent som en av de mest sta hunderasene, noe som gjør trening til en øvelse i tålmodighet og kreativitet. Rasen er intelligent, men har en selvstendig natur som gjør at den ikke alltid ser poenget med å adlyde.

Grunnleggende prinsipper:

• Matmotivasjon — Basset hounden er ekstremt matmotivert, noe som er din beste venn i treningssituasjoner. Bruk godbiter strategisk som belønning.
• Korte økter — Hold treningsøktene korte og morsomme (5–10 minutter). Basset hounden mister konsentrasjonen raskt ved repetitiv trening.
• Tålmodighet — Forvent ikke rask progresjon. Basset hounden lærer i sitt eget tempo og på sine egne premisser.

Viktige treningsområder:

• Husinntrenering — Basset hounder kan ta lengre tid å bli renslige enn mange andre raser. Vær konsekvent og tålmodig, og ta valpen ut ofte.
• Innkalling — Svært utfordrende med en sporhund. Når nesen har fanget en fersking, eksisterer resten av verden knapt. Tren under kontrollerte forhold og ha realistiske forventninger.
• Lineføring — Basset hounden vil ofte stoppe for å snuse. Lær hunden forskjellen mellom «snusetur» og «gåtur» med tydelige signaler.
• Sosialisering — Generelt enkel, da rasen er naturlig sosial. Eksponer valpen for ulike miljøer, lyder og situasjoner.

Et viktig perspektiv er å godta rasens natur fremfor å kjempe mot den. En basset hound vil aldri bli like lydig som en border collie, og det er helt greit. Fokuser på å bygge en god relasjon og grunnleggende manerer, så vil basset houndens unike sjarm mer enn veie opp for noen treningsutfordringer.

En basset hound-valp fra en registrert oppdretter i Norge koster vanligvis mellom 20 000 og 35 000 kroner. Rasen er relativt uvanlig i Norge, noe som kan påvirke tilgjengelighet og pris.

Engangskostnader ved oppstart:

• Valpepris — 20 000–35 000 kr
• Utstyr — Hundebur, sele, kobbel, matskåler, seng, leker: ca. 4 000–7 000 kr
• Vaksinering og chip — Ofte inkludert i valpepris, ellers ca. 2 000–3 000 kr

Løpende årlige kostnader:

• Fôr — Kvalitetsfôr for en mellomstor hund: ca. 5 000–9 000 kr per år. Vær nøye med porsjoner — rasen legger lett på seg
• Veterinær — Årlig helsesjekk, vaksiner og parasittbehandling: ca. 3 000–5 000 kr
• Ørebehandling — Ørerens og eventuell veterinærbehandling for øreinfeksjoner: ca. 1 000–5 000 kr per år
• Forsikring — Hundeforsikring: ca. 3 500–7 000 kr per år. Anbefales sterkt gitt rasens helseutfordringer
• Eventuell ryggbehandling — Ved ryggproblemer kan veterinærkostnadene bli betydelige

Totalt bør du beregne ca. 15 000–28 000 kr i årlige kostnader. God forsikring er spesielt viktig for basset hound gitt rasens predisposisjon for øre- og ryggproblemer.

På Pond kan du finne registrerte basset hound-oppdrettere som prioriterer helse i avlsarbeidet og gjennomfører anbefalte helsetester.

Basset hounden er en sjarmerende og unik rase som tiltrekker seg mennesker med sin spesielle karakter og utseende. Men den passer ikke for alle.

Basset hounden passer for deg som:

• Verdsetter en rolig og avslappet hund med et mildt temperament
• Har tålmodighet med trening og aksepterer at hunden har sin egen vilje
• Liker lange, rolige snuseturer i naturen
• Ønsker en hund som er god med barn og andre dyr
• Er forberedt på regelmessig ørestell og veterinæroppfølging
• Kan gi hunden selskap mesteparten av dagen — rasen mistrives alene

Basset hounden passer IKKE for deg som:

• Ønsker en lydig og letttrent hund
• Vil ha en hund til løping eller intens sport
• Er følsom for hundelukt og sikling — basset hounder lukter og sikler mer enn gjennomsnittet
• Bor i leilighet med mange trapper uten heis — trapper belaster ryggen
• Foretrekker stillhet — rasens dype, gjennomtrengende bjeffing (bay) kan høres på lang avstand

Familieliv:

Basset hounden er en av de beste familierasene — tålmodig, snill og uendelig sjarmerende. Den leker gjerne med barn og er sjelden noe annet enn vennlig. Med andre hunder er den svært sosial og trives godt med en hundekamerat.

Hvis du kan akseptere basset houndens sta natur, klare de spesielle stellbehovene og verdsette en hund med ekte personlighet, vil du få en lojal og underholdende familiemedlem som gjør hver dag litt morsommere.

Ja, basset hounden er en utmerket familiehund som er tålmodig og snill med barn. Den er sosial, godmodig og trives i familiesettinger med mye selskap.

Basset hounden har en kraftig, dyp stemme (bay) som den kan bruke mye, spesielt når den kjeder seg eller er alene. Trening og tilstrekkelig stimulering bidrar til å redusere uønsket bjeffing.

Basset hounden er intelligent men sta, noe som gjør trening utfordrende. Bruk matbelønning, vær tålmodig og hold økter korte og morsomme for best resultat.

Basset hounden trenger ca. 45–60 minutter daglig mosjon. Rolige snuseturer der hunden får bruke nesen er ideelt. Unngå intensiv løping og hopping.

Ja, basset hounder har en sterkere kroppslukt enn mange andre raser på grunn av oljeproduksjonen i huden. Regelmessig bading og renhold av hudfolder og ører hjelper.

Trapper bør begrenses for basset hounder da den lange ryggen og korte beina gjør dem sårbare for ryggskader. Bruk ramper eller bær hunden opp/ned trapper når mulig.

En basset hound-valp fra en registrert oppdretter koster vanligvis mellom 20 000 og 35 000 kroner. Rasen er relativt uvanlig i Norge, noe som kan påvirke tilgjengelighet.

Basset hounden mistrives med å være mye alene og kan utvikle separasjonsangst med påfølgende bjeffing og destruktiv atferd. Rasen passer best for eiere som er mye hjemme.