Grønlandshund
Brukshund
- Om
- Behove
- Helse
- Historie
- Klubber
- Oppdrettere
Aktivitetsnivå
Høyt
Størrelse
Stor
Samarbeid
Lav
Pelspleie
Middels
Om
Rasen er energisk, mentalt sterk, uredd. Den er en energisk og utrettelig trekkhund. Den er vennlig overfor fremmede, som trekkhund føler den seg ikke tett knyttet til ett bestemt menneske. Egner seg ikke som vakthund. Viser sterkt jaktinstinkt ved jakt på sel og bjørn.
Behove
Grønlandshunden er en rase som er avlet for å trekke sleder i de tøffe og utfordrende arktiske forholdene på Grønland. Som sådan har den et høyt aktivitetsnivå og trenger mye mosjon og trening. Den er intelligent og trenger mentale utfordringer for å trives, så det er viktig å gi den oppgaver å løse og gi den muligheten til å bruke hjernen sin. Grønlandshunden trives best når den har en jobb å gjøre, så det kan være en god idé å trene den i hundekjøring, sporarbeid eller lignende. På grunn av sin arktiske bakgrunn, tåler Grønlandshunden kulde veldig godt og trives ofte best i kjølige temperaturer.
Helse
Grønlandshund er en gjennomgående sunn rase. Den er en utpreget brukshund og bærer preg av at det opp gjennom tidene nesten utelukkende har vært avlet på fysisk friske hunder som har vist sin verdi som brukshunder.\nRasen er lite belastet med helseplager og er i liten grad utsatt for arvelige defekter. Hofteleddsdysplasi (HD) er pr i dag den eneste sykdom/defekt det føres statistikk over. Det er krav om kjent HD-status for å få registrere valper etter en hund. Det røntges et lavere antall hunder enn ønskelig, men på bakgrunn av tall tilgjengelig gjennom dogweb anslås det 10 % HD (grad C, D, eller E) for rasen siste 10 år.
Historie
Grønlandshunden vi har i Norge i dag, har sin opprinnelse hos inuittene på Grønland og i arktiske Canada. Den rasen vi opplever i dag er meget gammel og er resultatet av mange tusen års utvikling. Inuittenes hunder var relativt store og kraftige sledehunder, tilpasset å overleve i et barskt arktisk klima. De har vært benyttet som sledehunder, kløvhunder, jakthunder og i vanskelige perioder trolig også som nødproviant. Det har ikke forekommet en bevisst utvikling av hundetype, det er naturens egne mekanismer som har fått virke. De hundene som ikke har vært i stand til å møte de harde kravene som ble stilt, har dødd ut. De første Grønlandshundene kom til Norge i årene rundt år 1900. Hunder som var benyttet ved de store polare ekspedisjonene ble tidvis tatt med hjem etter utført oppdrag. De første hundene som vi med sikkerhet kan si hadde betydning for en fremtidig norsk grønlandshundstamme var hundene etter Roald Amundsens ekspedisjon til Sydpolen i årene 1910-12. Amundsen anskaffet i forkant av ekspedisjonen om lag 100 hunder fra Vest-Grønland. Ved avslutning av ekspedisjonen var det 39 overlevende hunder som ble lastet om bord i Fram.
Klubb
Kommer snart
