Dobermann med kraft og karakter

Bli kjent med Kennel Iztaris

Dobermann med kraft og karakter

Dobermannen er en rase med imponerende tilstedeværelse – en intelligent, lojal og følsom vakthund med stor arbeidskapasitet. Vi har snakket med Veronica Nakken, oppdretteren bak Kennel Iztaris, for å lære mer om rasens særpreg, oppdrettsfilosofi og hvorfor en god dobermann både utfordrer og beriker hverdagen.

En unik vakthund med lojalitet og dybde

Dobermannen er den eneste rasen som er avlet frem utelukkende som vakthund. Rasen ble godkjent i 1885, og mye har skjedd siden den gang – men utstrålingen, intelligensen, selvstendigheten og den sterke følsomheten er fortsatt noe av det mest typiske for en god dobermann.

Kjærligheten til rasen startet for Veronica allerede som 14-åring, da hun møtte en kupert vakthund på gården hun skulle jobbe på den sommeren.

«En mer kompleks hund har jeg sjelden møtt – og ei heller en mer lojal og treningsvillig, når man først fant nøkkelen til samarbeid med ham. Det gjorde et uutslettelig inntrykk.»

Valget var derfor enkelt da hun senere skulle få sin første hund: Det måtte bli dobermann. Hun fikk en bratt læringskurve som fersk dobermann-eier, men ble samtidig kjent med mennesker som i dag er noen av hennes nærmeste venner. Over 20 år senere er det fortsatt hennes hjerterase.

En livsstil preget av flokk og fart

For Veronica er hundehold ikke bare en hobby – det preger hele livet.

«Valg av både hus og bil har vært styrt av flokken. Ferier går enten til utstillinger og seminarer rundt i Europa, med hundene på slep, eller tilbringes i valpekassen.»

Å drive oppdrett krever mer enn man kanskje tror. En god mentor og et sterkt nettverk er uvurderlig, og hun er evig takknemlig for familie og venner som stiller opp – og som holder ut med galskapen. Som da hun plutselig bestemte seg for at det var en god idé å kjøre til Romania for en utstilling, eller når sommerferien foregår hjemme med åtte valper som krever sitt.

Dobermannen er intens og gir alt i både trening og lek – noe som også krever forberedelser.

«En god forsikring er viktig. Det går fort hardt for seg, og det hender man ender opp hos dyrlegen med en strekk eller et sår som trenger behandling.»

Utfordringer med feilkjøp og import

En av de største utfordringene Veronica møter som oppdretter, handler om forventninger – særlig knyttet til utseendet på rasen.

«Mange ønsker seg en kupert dobermann fordi det ser stilig ut, men tenker ikke over hva det faktisk innebærer.»

Hun ser dessverre at det importeres kuperte hunder til Norge, ofte uten kunnskap om rasens behov eller pleien som kreves etter kupering. Når det blir for krevende, ender noen av disse hundene på Finn eller hos omplasseringsorganisasjoner.

Samtidig understreker hun at rasen har høy innavlsgrad (COI), og at det er viktig med strategisk import for å styrke genbasen – men da på riktige premisser.

«Her kunne raseklubben gjort mer for å nå ut med god informasjon om helse og mentalitet. Økt kunnskap kan bidra til å redusere import basert kun på utseende.»

Rasen i utvikling – og oppdrett med mening

For Veronica handler oppdrett om langt mer enn valper og kombinasjoner. Det handler om å være med på å drive rasen videre – og sørge for at den fortsatt passer inn i dagens samfunn.

«Det gir meg mening å se at en nøye planlagt kombinasjon vokser opp, fungerer i sitt miljø og får leve et godt og aktivt liv. At jeg har valgt rett familie til riktig valp, og at den brukes og trives.»

De små tilbakemeldingene fra valpekjøpere betyr mye: historier fra hverdagen, resultater fra trening eller utstilling – det er dette som gir henne driv til å fortsette.

«Ingenting slår følelsen av å være rundt en god dobermann som gir alt for deg. Den opplevelsen ønsker jeg at flere skal få.»

God kjemi med valpekjøperne

For Veronica er det avgjørende å finne de riktige hjemmene til valpene – og det krever innsats fra begge parter.

«En dobermann passer ikke for alle. Man må ha tålmodighet, en god dose humor og være fleksibel – særlig det første halvannet året, som ofte er en skikkelig berg- og dalbane.»

Hun legger stor vekt på ærlig kommunikasjon og tett dialog med valpekjøpere, og forventer at de sier ifra når noe oppstår, spør om hjelp og bruker nettverket hennes – spesielt om de er nye i rasen. Ingen får valp fra Kennel Iztaris uten å ha møtt både henne og flokken, gjerne flere ganger.

«Målet er alltid et godt og varig hjem. Jeg pleier å si at nissen kommer med på lasset – en valp fra meg kommer med oppdretteren på slep.»

Dobermannen er smart og sensitiv, og det er vårt ansvar å legge til rette for et trygt og vellykket hundehold.

Pond som trygg møteplass

Veronica har fulgt med på utviklingen av Pond fra starten, og liker godt hvor plattformen er på vei.

«Pond dekker et behov – det er oversiktlig og enkelt å bruke. Vi oppdrettere får vist hvem vi er, og funksjoner som chat og opplasting av dokumentasjon gjør det enda bedre.»

Hun trekker også frem synligheten av forsikringsagenter som en positiv funksjon.

«Det senker terskelen for å forsikre hunden, og det er viktig – spesielt for en aktiv og intens rase som dobermann. Jeg håper Pond blir den foretrukne, seriøse plattformen i fremtiden. Det trenger vi.»

Besøk Kennel Iztaris sin kennelprofil

Vil du vite mer om denne flotte rasen og oppdretteren bak? Besøk kennelprofilen til Kennel Iztaris på Pond.no for mer informasjon.

Balansert mentalitet og helhetlig helse

For Veronica er det to ting som står i sentrum for avlen: mentalitet og helse.

«Mitt hovedfokus er balanse i drifter og en stabil mentalitet. Dobermannen er opprinnelig en vakthund, og det skal vi ikke glemme – men vi har ikke lenger behov for den samme skarpheten som før.»

I rasebøker helt frem til 70-tallet ble dobermannen beskrevet som en ladd pistol – trygg i riktige hender, men krevende. Hun forklarer at mentalitet er arvelig, og at det derfor er avgjørende å mentalteste kullene man setter.

«Jeg ønsker å avle frem en allsidig brukshund med en tydelig av/på-knapp og god evne til samarbeid.»

Alle valper DNA-testes via Embark, og det stilles strenge helsemessige krav til foreldredyrene. Ingen hunder går i avl uten årlig hjertetest.

«DCM rammer hele 58 % av rasen i dag, og det er vårt ansvar som oppdrettere å oppfordre til testing og åpenhet om resultatene.»

For valpekjøpere finnes det flere gode alternativer, som ProBNP-testen, som er enkel og rimelig – det viktigste er å få inn en rutine med årlig hjertesjekk.

Veronica roser også Norsk Dobermann Klub for deres initiativ:

«Klubben tilbyr Holter-EKG-apparater til utlån for medlemmene sine – det er et fantastisk tiltak som absolutt bør brukes.»