Sankt bernhardshund har sin opprinnelse i de sveitsiske alpene og er oppkalt etter det berømte Great St. Bernard Hospice, et kloster ved et fjellpass mellom Sveits og Italia. Munkene ved klosteret begynte å avle disse hundene på 1600-tallet for å hjelpe reisende i de farlige fjellene.

Rasen ble verdensberømt som redningshund og skal ifølge overlevering ha reddet over 2 000 mennesker fra snøskred og kulde. Den mest kjente enkeltindividet var Barry, som levde på begynnelsen av 1800-tallet og skal ha reddet over 40 mennesker.

• FCI-gruppe — Gruppe 2: Pinscher og schnauzer, molosser og sveitsiske sennenhunder
• Opprinnelsesland — Sveits
• Opprinnelig bruk — Redningshund og vakthund ved klosteret
• Anerkjennelse — Anerkjent av FCI og blant verdens mest ikoniske hunderaser

Den langhårede varianten utviklet seg gjennom innkryssing av newfoundlandshund på 1800-tallet. I Norge er rasen relativt sjelden, men har et dedikert oppdrettermiljø. NKK registrerer et begrenset antall valper hvert år, og interessen for rasen holder seg stabil blant entusiaster som setter pris på dens milde vesen og imponerende fremtoning.

Sankt bernhardshund (langhåret) er en rolig, vennlig og tålmodig kjempe med et usedvanlig mildt gemytt. Til tross for sin enorme størrelse er dette en av de mest godmodige hunderasene som finnes.

• Gemytt — Rasen er kjent for å være ekstremt tålmodig og snill, med en naturlig evne til å lese menneskers følelser. Den har et lavt stressnivå og lar seg sjelden provosere
• Lojalitet — Sankt bernhardshunden knytter seg dypt til familien og ønsker alltid å være i nærheten av sine mennesker. Den mistrives med å være alene over lengre perioder
• Vaktinstinkt — Rasen har et naturlig vaktinstinkt og gir lyd ved ukjente besøkende, men er sjelden aggressiv. Størrelsen alene er ofte avskrekkende nok
• Intelligens — Sankt bernhardshunden er intelligent, men kan være noe sta og selvstendig. Den responderer best på rolig og konsekvent veiledning

Med barn er rasen helt fantastisk — tålmodig, forsiktig og beskyttende. Den kalles ofte «barnepiken» blant hunderaser. Vær likevel oppmerksom på at en voksen hund kan veie 60–90 kg og kan velte små barn utilsiktet.

Med andre dyr er sankt bernhardshunden vanligvis fredelig og tolerant. Tidlig sosialisering anbefales for å sikre harmonisk sameksistens, men rasen har generelt lav jaktdrift og aksepterer andre dyr godt.

Sankt bernhardshund (langhåret) har et moderat aktivitetsbehov som kanskje overrasker gitt rasens størrelse. Dette er ingen maratonløper, men en rolig og utholdende turkamerat som trives med daglige turer i moderat tempo.

Daglig aktivitet bør inkludere 45–60 minutter med turer og mosjon, fordelt på to til tre økter gjennom dagen.

Aktiviteter som passer rasen:

• Rolige turer — Sankt bernhardshunden elsker lange, rolige turer i skog og mark. Den setter pris på å utforske nye stier i sitt eget tempo
• Svømming — Mange individer trives i vannet, og svømming er skånsom mosjon som avlaster leddene
• Trekking — Rasens utholdenhet gjør den til en god turkamerat på lengre fjellturer, så lenge tempoet er moderat
• Nosework — Mental stimulering gjennom sporingsleker og nesearbeid passer rasens naturlige evner godt

Viktig å vite:

• Valper og unghunder må skjermes fra hard fysisk aktivitet frem til skjelettet er ferdig utvokst (ca. 18–24 måneder for store raser)
• Rasen tåler kulde svært godt, men er sensitiv for varme. Unngå hard aktivitet på varme sommerdager og sørg for skygge og vann
• Trapper og glatte underlag kan være problematiske for tunge hunder — vurder ramper der det er mulig
• Overvekt er en betydelig risikofaktor for ledd- og hjerteproblemer — hold aktivitetsnivået jevnt gjennom hele livet

Sankt bernhardshund (langhåret) har en forventet levealder på 8–10 år, noe som dessverre er typisk for svært store raser. Det finnes flere helseutfordringer man bør kjenne til.

Vanlige helseproblemer:

• Hofteleddsdysplasi (HD) — Vanlig hos store raser. Feilutvikling i hofteleddet som kan gi smerter og nedsatt bevegelighet. Røntgen og gradering anbefales sterkt
• Albueleddsdysplasi (AD) — Tilsvarende problem i albueleddene, som også bør røntges og graderes
• Dilatert kardiomyopati (DCM) — Hjertemuskelsvikt som kan ramme store raser. Regelmessig hjerteundersøkelse anbefales
• Mageskred (GDV) — Livstruende tilstand der magesekken dreier seg. Rasen er disponert grunnet sin dype brystkasse. Forebygg med flere små måltider og ro etter fôring
• Osteosarkom — Beinkreft som dessverre rammer store raser hyppigere. Tidlig oppdagelse er viktig
• Entropion/ektropion — Øyelokksfeil der lokket ruller innover eller utover. Kan kreve kirurgisk korreksjon

Anbefalte helsetester før avl:

• HD-røntgen — Hofteleddsfotografering med offisiell gradering (A/B anbefalt)
• AD-røntgen — Albueleddsfotografering med offisiell gradering
• Hjerteundersøkelse — Auskultasjon og/eller ekkokardiografi
• Øyelysning (ECVO) — Screening for arvelige øyesykdommer
• Spondylose-sjekk — Røntgen av ryggsøylen

Dedikerte oppdrettere tester avlsdyrene grundig og prioriterer lang levetid og god helse i avlsarbeidet. Spør alltid om dokumenterte helseresultater før du velger valp.

Sankt bernhardshund (langhåret) har en lang, tett og bølget pels med rikelig underull som krever regelmessig stell for å holde seg fin og sunn.

Ukentlig stell:

• Børsting — Børst pelsen grundig 3–4 ganger i uken med en piggbørste og en langpigget stålkam. Vær spesielt nøye bak ørene, under beina og rundt halsen der pelsen lett filtrerer seg
• Felleskifte — Rasen røyter kraftig to ganger i året, og i disse periodene bør du børste daglig. En underullsrive er et uvurderlig verktøy for å fjerne løst hår

Bading og rengjøring:

• Bading — Hver 6.–8. uke eller ved behov. Bruk en mild hundesjampo som bevarer pelsens naturlige oljer. Grundig skylling er viktig for å unngå hudirritasjon
• Tørking — Den lange pelsen bruker lang tid på å tørke. Bruk håndklær og eventuelt føner på lav varme
• Fjesingrengjøring — Sankt bernhardshunden sikler mye. Tørk fjeset og lepper daglig for å forebygge hudirritasjon og lukt

Øvrig stell:

• Tenner — Børst tennene 2–3 ganger i uken for å forebygge tannstein
• Klør — Klipp hver 2.–4. uke. Store hunder sliter en del klør på hardt underlag, men kontroller regelmessig
• Ører — Hengeørene kan samle fuktighet og smuss. Rengjør ukentlig og sjekk for tegn til infeksjon
• Poter — Sjekk potene mellom trådene for smuss og is vinterstid

Sankt bernhardshund (langhåret) er en intelligent og velvillig, men noe sta hund som responderer best på tålmodig og konsekvent trening. Tidlig oppdragelse er helt avgjørende — en 80 kg tung hund som trekker i båndet er umulig å kontrollere fysisk.

Grunnleggende oppdragelse:

• Start tidlig — Begynn trening og sosialisering fra valpealder. Grunnleggende lydighet som «sitt», «bli» og «kom» bør etableres mens hunden fortsatt er håndterbar i størrelse
• Båndtrening — Prioriter god båndføring fra dag én. Bruk belønning og positiv forsterkning for å lære valpen å gå pent i bånd uten å trekke
• Sosialisering — Eksponer valpen for mange ulike mennesker, dyr, lyder og situasjoner i de første levemånedene for å bygge trygghet og selvtillit

Treningsmetoder:

• Positiv forsterkning — Rasen responderer utmerket på ros, godbiter og positiv oppmerksomhet. Harde metoder virker mot sin hensikt og kan gjøre hunden usikker
• Korte økter — Hold treningsøktene på 10–15 minutter. Sankt bernhardshunden kan miste konsentrasjonen ved for lange økter
• Tålmodighet — Rasen kan være langsom til å reagere, men det betyr ikke at den ikke forstår. Gi hunden tid til å prosessere kommandoer
• Konsistens — Alle familiemedlemmer bør bruke de samme kommandoene og reglene for å unngå forvirring

Vanlige utfordringer:

• Stahet — Rasen kan velge å ignorere kommandoer den ikke ser poenget med. Gjør treningen meningsfull med belønninger
• Sikling — Vær forberedt på mye sikkel, spesielt rundt mat og trening med godbiter
• Størrelse — En voksen sankt bernhardshund som hopper opp er farlig. Lær tidlig at alle fire poter skal være på bakken

En sankt bernhardshund (langhåret) valp fra en dedikert oppdretter i Norge koster vanligvis mellom 25 000 og 40 000 kroner. Prisen reflekterer omfattende helsetesting av foreldrene, oppfølging i valpetiden og kostnader forbundet med å avle en stor rase.

Løpende kostnader per måned:

• Fôr — 2 500–4 000 kr (store raser krever betydelige mengder kvalitetsfôr)
• Forsikring — 600–1 200 kr (store raser har ofte høyere premie)
• Veterinær — 500–1 000 kr (satt av månedlig for årlige kontroller, vaksiner og uforutsette utgifter)
• Utstyr og diverse — 300–600 kr (slitasje på senger, leketøy og annet utstyr)

Ekstra kostnader å beregne:

• Utstyr ved oppstart — 5 000–10 000 kr for seng, bur, skåler, halsbånd, sele og annet startutstyr. Husk at alt må være i ekstra stor størrelse
• Forsikring første år — Valpeforsikring anbefales sterkt for å dekke uventede veterinærutgifter
• Bilkjøring — En stor hund krever stor bil. Vurder om bilen din er egnet
• Bolig — Sankt bernhardshunden trenger plass. En liten leilighet er ikke ideelt for en hund på 60–90 kg

På Pond kan du finne oppdrettere som har helsetestede foreldredyr og som tilbyr åpenhet rundt kostnader og avlsarbeid.

Sankt bernhardshund (langhåret) er en fantastisk hund for riktig eier, men rasens størrelse og behov gjør at den ikke passer for alle. Her er en ærlig vurdering av hvem denne rasen passer best for.

Rasen passer godt for deg som:

• Har god plass — en romslig bolig med hage er ideelt. Rasen kan bo i leilighet hvis den er stor nok, men krever daglige turer
• Ønsker en rolig og vennlig familiehund som er tålmodig med barn
• Har erfaring med store hunderaser eller er villig til å sette deg grundig inn i rasens behov
• Trives med rolige aktiviteter som turer i naturen fremfor høyintensitetstrening
• Er forberedt på betydelige kostnader knyttet til fôr, veterinær og utstyr

Rasen passer kanskje ikke for deg som:

• Bor i en liten leilighet uten hage eller tilgang til friområder
• Ønsker en hund med lang levetid — rasens gjennomsnittlige levealder er 8–10 år
• Ikke tåler sikkel — rasen sikler mye, spesielt etter mat og drikke
• Foretrekker en aktiv treningshund for løping, sykling eller agility
• Har begrenset økonomi — rasen er kostbar i drift grunnet fôrbehov og potensielle veterinærutgifter
• Bor i et område med varmt klima — rasen er svært varmesensitiv

Oppsummert: Sankt bernhardshund (langhåret) er en mild, lojal og kjærlig kjempe som gir enorm glede til familier som har plass, tid og ressurser til å gi den et godt liv. Vurder nøye om du kan tilby det denne rasen fortjener.

En voksen sankt bernhardshund (langhåret) veier typisk mellom 60 og 90 kg, med hanner i den øvre enden av skalaen. Skulderhøyden er vanligvis 65–90 cm. Noen individer kan bli enda større. Det er viktig å være forberedt på denne størrelsen — alt fra bilplass til hundeseng må dimensjoneres deretter.

Ja, sankt bernhardshund er kjent som en av de beste familierasene og kalles ofte «barnepiken». Rasen er ekstremt tålmodig, forsiktig og beskyttende overfor barn. Vær likevel oppmerksom på at en voksen hund kan veie over 80 kg og kan velte små barn utilsiktet. Barn bør alltid ha tilsyn med store hunder.

Sankt bernhardshund er kjent for å sikle betydelig, spesielt etter mat, drikke og fysisk aktivitet. Det er lurt å ha håndklær tilgjengelig rundt om i huset. Noen individer sikler mer enn andre, men vær forberedt på at sikkel blir en del av hverdagen med denne rasen.

Det er mulig, men ikke ideelt. Sankt bernhardshunden trenger god plass og en stor leilighet kan fungere dersom hunden får tilstrekkelig med daglige turer og mental stimulering. En bolig med hage er likevel å foretrekke. Husk at trapper kan være problematiske for en tung hund — heis er en stor fordel.

Forventet levealder for sankt bernhardshund er 8–10 år. Dette er dessverre typisk for svært store raser. God helse hos foreldrene, riktig fôring, moderat mosjon og regelmessige veterinærkontroller kan bidra til å gi hunden et så langt og godt liv som mulig.

Den viktigste forskjellen er pelslengden. Den langhårede varianten har lang, bølget pels med rikelig underull og krever mer stell, mens den korthårede har kort, tettliggende pels som er enklere å vedlikeholde. Begge variantene har identisk temperament og helseforutsetninger. Den langhårede varianten kan felle mer hår i hjemmet.

Nei, sankt bernhardshund er svært varmesensitiv grunnet sin tykke pels og store kroppsmasse. På varme dager bør hard aktivitet unngås, og hunden må ha tilgang til skygge, friskt vann og gjerne et kjølig underlag. Mange eiere bruker kjølematter. I norsk klima trives rasen godt mesteparten av året, men vær oppmerksom på varme sommerdager.

De månedlige kostnadene for en sankt bernhardshund ligger typisk mellom 4 000 og 7 000 kroner inkludert fôr, forsikring og veterinærutgifter. Fôr er den største enkeltutgiften da store hunder spiser betydelig mer enn gjennomsnittet. I tillegg kommer engangskostnader for utstyr i ekstra store størrelser. Valpepris fra en dedikert oppdretter er vanligvis 25 000–40 000 kr.