Lhasa apso kommer fra høyslettene i Tibet, der mange hunder lever høyt over havet i et krevende klima. Rasen måtte være hardfør for å klare seg der, og det har preget den. Den lange, harde pelsen med tett underull isolerer om vinteren, og håret som faller over øynene beskytter mot vind, støv og sterkt lys.

I Tibet ble lhasa apso holdt som vokter i templer og palasser. De første hundene kom til England rundt 1900, og ifølge FCI-standarden kom de første apsoene til Storbritannia på begynnelsen av 1920-tallet. I Norge kom de første lhasaene tidlig på 1970-tallet, og det første kullet ble registrert i 1974.

Rasen hører til FCI-gruppe 9 (selskapshunder), i seksjonen for tibetanske raser. Raseklubben i Norge er Norsk Lhasa Apso Klubb.

Rasestandarden beskriver lhasa apso som glad og selvsikker, våken og stabil, men noe reservert overfor fremmede. NKK beskriver den som en selvstendig hund med sterk personlighet, som fungerer som vakthund for familien og har god dømmekraft om hva som er en trussel.

Lhasaen knytter seg til familien sin, men på en roligere måte enn mange andre selskapshunder. Den trenger ikke konstant oppmerksomhet, og den tar gjerne seg god tid med nye mennesker.

God sosialisering fra valpealder gjør det lettere for hunden å møte fremmede og nye situasjoner med ro.

Lhasa apso har et moderat aktivitetsbehov. Daglige turer i passe tempo, lek og litt trening for hodet holder de fleste fornøyde, og rasen passer godt i både hus og leilighet.

Nesearbeid, enkle triks og aktiviseringsleker er fine måter å gi den mental stimulering på. Den trives med faste rutiner.

Den tykke pelsen gjør at hunden kan få det varmt om sommeren. Legg turene til kjølige tider på døgnet når det er varmt.

NKK beskriver lhasa apso som en robust rase som gjerne blir gammel, ofte 14 til 15 år.

For å få registrert valper i NKK må foreldredyrene være øyelyst. Kravet har gjeldt siden 1. januar 2018. Norsk Lhasa Apso Klubb viser til en frivillig DNA-test for PRA4, en arvelig øyesykdom, men påpeker at testen ikke erstatter øyelysning, fordi det finnes flere varianter av PRA.

Spør oppdretteren om øyelysningsattest for begge foreldrene, og om de er DNA-testet.

Pelsen er rasens kjennetegn: overpelsen er lang, tung, rett og hard, ikke ullen eller silkeaktig, med moderat underull. Rasen finnes i mange farger, blant annet gyllen, honningfarget, mørk blågrå, sort og hvit.

En lhasa i full pels må børstes grundig og ofte for å unngå floker og filt. Mange eiere velger å klippe pelsen kortere, som gjør stellet enklere, men den må fortsatt børstes jevnlig og klippes med jevne mellomrom.

Hold øynene rene, sjekk ørene og trim pelsen mellom potene. Start med stelltrening tidlig, så valpen blir vant til å bli børstet og håndtert.

Lhasa apso er selvstendig og har sin egen mening om ting. Den lærer raskt når den er motivert, men liker dårlig mas og repetisjon. Korte, varierte økter med belønning fungerer best.

Bruk tid på sosialisering, håndtering og besøkstrening fra valpealder. Rasen er noe reservert overfor fremmede, og gode erfaringer tidlig gjør det lettere senere. Vær tålmodig med renslighetstrening og faste rutiner.

Det siste kullet med oppgitt pris på Pond er priset til 25 000 kroner. Be om en oversikt over hva som er inkludert før du sammenligner.

I tillegg kommer de løpende kostnadene. For lhasa apso er pelsstell en stor post: enten betaler du for klipp hos frisør, eller du investerer tid og eget utstyr. Regn også med fôr, forsikring og veterinær.

Lhasa apso passer for deg som vil ha en liten, robust hund med egen karakter, og som har tid til pelsstell. Den trives i både hus og leilighet, og den passer for deg som liker en hund som er lojal uten å være klengete.

Den passer dårligere om du ønsker en hund som er åpen mot alle fra første stund, som alltid gjør som du sier, eller om du ikke har tid eller lyst til å stelle pelsen. Rasen blir ofte gammel, så regn med mange år sammen.

Med god sosialisering og riktig stell får du en glad, selvsikker og trofast følgesvenn.

Ingen hund er helt allergivennlig. Lhasa apso har lang overpels med moderat underull, og noen allergikere reagerer mindre på den enn på andre raser, men det varierer fra person til person. Har du allergi, bør du tilbringe tid med rasen før du bestemmer deg.

Begge hører til FCI-seksjonen for tibetanske raser, men de er to ulike raser med hver sin rasestandard. Lhasa apso beskrives som glad og selvsikker, men noe reservert overfor fremmede, og har en hard, rett pels.

Den kan fungere godt i familier der barna har lært å behandle hunden rolig og med respekt. Rasen er selvstendig og noe reservert, og liker ikke nødvendigvis mye mas. Små barn og hund bør alltid ha en voksen i nærheten.

Mye. En lhasa i full pels må børstes grundig og ofte. Klipper du pelsen kortere, blir stellet enklere, men den må fortsatt børstes jevnlig og klippes med jevne mellomrom.

Rasen er selvstendig, men ingen hund bør være alene lenge. Tren gradvis på alenetid fra valpealder.

Den er selvstendig og har egen vilje, så trening krever tålmodighet. Korte, varierte økter med belønning fungerer best, mens mas og streng korreksjon fungerer dårlig.

Rasen har vært vokter i templer og palasser, og NKK beskriver den som en vakthund for familien. Mange lhasaer sier derfor fra når noe skjer. Med trening kan du lære den når det er greit å bjeffe.

NKK skriver at rasen gjerne blir gammel, ofte 14 til 15 år.

Ifølge rasestandarden er ideell mankehøyde rundt 25 cm for hannhunder, mens tispene er noe mindre. Standarden oppgir ingen vekt.