Shetland sheepdog ble utviklet på Shetlandsøyene nord for Skottland, der den ble brukt som gjeterhund for de små shetlandssauene. Det tøffe øyklima med begrenset beitemark favoriserte en liten, kvikk og intelligent hund.

Rasen ble krysset med rough collie for å forbedre utseendet, og ble anerkjent av The Kennel Club i 1909. I Norge er sheltien populær som sports- og familiehund.

Norsk Shetland Sheepdog Klubb fremmer sunn avl og organiserer gjeterhundprøver, lydighetskonkurranser og utstillinger.

Sheltien er intelligent, lojal og svært hengivent overfor familien. Rasen er sensitiv og leser eierens humør med forbausende presisjon. De er ofte reserverte overfor fremmede, men varme og lekne med sine egne.

Sheltien har et sterkt gjeterinstinkt og kan ha en tendens til å gjete barn og andre dyr. Rasen er kjent for å være vokal — de bjeffar gjerne ved lyder, besøk og aktivitet. Sheltier knytter seg sterkt til familien og kan utvikle separasjonsangst.

De trives best med en forutsigbar hverdag og en rolig, tydelig eier.

Shetland sheepdog er en aktiv liten hund som trenger 1–1,5 timer daglig mosjon og mental stimulering. Rasen utmerker seg i agility, lydighet, rallylydighet og gjeting. Sheltien trives med oppgaver å løse og er sjelden fornøyd med kun en tur rundt kvartalet.

Mental stimulering med trikstrening, søkstrening og kort lydighetsøvelser holder sheltien fornøyd. Rasen tilpasser seg et aktivt familieliv og kan delta i det meste av hundeidrettens disipliner. Til tross for liten størrelse har sheltien et overraskende stort energioverskudd.

Shetland sheepdog er generelt en sunn rase med god levetid. De vanligste arvelige helseproblemene er Collie Eye Anomaly (CEA), progressiv retinal atrofi (PRA), hofteleddsdysplasi (HD) og dermatomyositt (en hud- og muskelsykdom). MDR1-genmutasjonen finnes i rasen og gjør noen sheltier følsomme for visse medikamenter — dette bør testes.

Norsk Shetland Sheepdog Klubb anbefaler DNA-testing for CEA og MDR1, samt øyelysning og HD-røntgen av avlshunder. Forventet levealder er 12–14 år.

Sheltien har en imponerende dobbelpels med lang, rett dekkpels og tett underull. Pelsen krever regelmessig stell — børst grundig 2–3 ganger i uken, og daglig under fellingsperiodene. Bruk en pinbørste og slicker-børste, og vær spesielt nøye bak ørene, under armhulene og bak lårene der pelsen lett filtrerer seg.

Sheltien feller mye, spesielt tisper etter løp. Rasen skal ikke klippes kort — den doble pelsen beskytter mot både varme og kulde.

Sjekk ørene ukentlig, hold klørne korte og puss tennene regelmessig.

Shetland sheepdog er en av de enkleste rasene å trene. Rasen er svært intelligent, ivrig etter å samarbeide og trives med nye utfordringer. Positiv forsterkning fungerer utmerket — sheltien er motivert av ros, lek og godbit.

Start sosialiseringen tidlig for å forebygge skyhet, som rasen kan ha en tendens til. Et viktig treningsfokus er å lære sheltien å ikke bjeffe unødvendig — rasen har et stort bjeffebehov som kan bli en utfordring i nabolaget. Sheltien trives med lydighetskonkurranser, agility og andre hundesporter.

En shetland sheepdog-valp fra en oppdretter som helsetester avlshundene koster vanligvis 15 000–25 000 kroner. Prisen varierer basert på helsetesting (DNA-tester for CEA og MDR1, HD-røntgen, øyelysning), stamtavle og farge.

Årlige kostnader for fôr, forsikring og veterinær ligger typisk på 10 000–18 000 kroner. Regn med noe tid til pelsstell — en sheltie i full pels krever jevnlig børsting.

Sheltien passer for deg som ønsker en intelligent, aktiv og lojal hund i liten størrelse. Rasen egner seg godt for hundesport, familier med eldre barn og erfarne hundeeiere. Sheltien passer dårligere for deg som bor i leilighet med tynne vegger (bjeffing kan bli et problem), ønsker en stille og uavhengig hund, eller ikke har tid til regelmessig pelsstell og daglig trening.

Sheltien er en rase som gir mye tilbake til eieren som investerer tid i trening og aktiviteter.

En valp fra en oppdretter som helsetester avlshundene koster vanligvis 15 000–25 000 kroner. Sjekk at oppdretter dokumenterer DNA-tester for CEA og MDR1, samt HD-røntgen og øyelysning.

Sheltien kan være en god familiehund for aktive familier med eldre barn. Rasen er lojal og hengivent, men kan være reservert overfor fremmede og har en tendens til å bjeffe. Yngre barn bør lære å behandle den lille hunden forsiktig.

Sheltien trenger 1–1,5 timer daglig mosjon og mental stimulering. Agility, lydighet og søkstrening er gode aktiviteter. Rasen har mer energi enn størrelsen tilsier og trenger mer enn bare korte turer.

Ja, sheltien feller mye. Rasen har en tykk dobbelpels som feller jevnt og ekstra under fellingsperiodene. Regelmessig børsting er nødvendig for å holde pelsen i god stand og redusere løse hår i hjemmet.

De vanligste arvelige problemene er Collie Eye Anomaly (CEA), progressiv retinal atrofi (PRA), hofteleddsdysplasi (HD) og dermatomyositt. MDR1-mutasjonen gjør noen sheltier følsomme for visse medikamenter. DNA-testing av avlshunder reduserer risikoen.

Ja, sheltien er en av de mest treningsvillige rasene. De er intelligente, samarbeidsvillige og motivert av ros og lek. Rasen utmerker seg i lydighet og agility. Vær oppmerksom på at sheltier kan være sensitive — bruk positiv trening.

Ja, sheltien har et stort bjeffebehov og varsler gjerne ved lyder og bevegelse. Dette kan bli en utfordring, spesielt i leilighet. Tidlig trening på å kontrollere bjeffingen er viktig. Rasen kan lære å dempe seg, men bjeffelysten er sterk.

Forventet levealder er 12–14 år. Sheltien er generelt en sunn rase. God ernæring, nok aktivitet og mental stimulering, samt valg av oppdretter som helsetester avlshundene, bidrar til et langt og aktivt liv.