Newfoundlandshunden har sin opprinnelse på den kanadiske øya Newfoundland, der den ble utviklet som arbeidshund for fiskere og sjøfolk. Rasen dro inn fiskenett, apporterte gjenstander fra vannet, bar laster, og er mest kjent for å redde mennesker fra drukning.

Redningsinstinktet er legendarisk, og rasen er bygget for vann: svømmehud mellom tærne, en kraftig hale som fungerer som ror, og en tett, vannavstøtende dobbeltpels som tåler kaldt vann. Den karakteristiske størrelsen og roen gjorde den også til en pålitelig trekk- og lasthund på land.

Rasen kom til Europa på 1700-tallet og ble raskt populær blant adel og kunstnere. Lord Byron skrev et berømt gravdikt til sin newfoundlandshund, og den norske maleren Christian Krohg var blant rasens entusiaster. En egen svart-hvit variant, Landseer, er oppkalt etter maleren Edwin Landseer, som ofte foreviget rasen.

I dag er newfoundlandshunden først og fremst en familiehund, men de naturlige evnene lever videre i organisert vannredning, som fortsatt praktiseres av newfie-miljøet i Norge.

Newfoundlandshunden er kjent for et usedvanlig mildt, tålmodig og stabilt temperament. Rasen har fått tilnavnet «barnepiken blant hunder» på grunn av sin naturlige omsorg og forsiktighet rundt barn, men størrelsen tatt i betraktning skal samspill mellom hund og små barn alltid være under oppsyn.

Newfier er rolige og verdige, sjelden aggressive eller nervøse. De knytter sterke bånd til hele familien og trives dårlig med å være mye alene; dette er en hund som vil være der du er. Rasen har et naturlig, mildt beskytterinstinkt, spesielt nær vann, der den instinktivt kan forsøke å «redde» mennesker den oppfatter som truet.

Overfor fremmede og andre dyr er rasen stort sett vennlig og avslappet, men den kan være reservert i nye situasjoner. Det rolige, forutsigbare gemyttet gjør newfoundlandshunden godt egnet som terapihund.

Vær oppmerksom på at en så stor, sosial hund trenger tidlig tilvenning til å være alene, og at det milde temperamentet ikke betyr at oppdragelse kan hoppes over: en uoppdragen kjempe blir fort uhåndterlig.

Newfoundlandshunden har et moderat aktivitetsbehov. Den er ikke hyperaktiv, men trenger daglig, jevn mosjon for å holde vekten nede og muskulaturen ved like, noe som er ekstra viktig for en så tung rase.

Gode aktiviteter:

• Daglige turer: 30–60 minutter i rolig til moderat tempo
• Svømming: den aller beste aktiviteten for rasen, skånsom mot ledd og helt i rasens natur
• Vannredning: organisert aktivitet som utnytter de medfødte evnene
• Trekkaktiviteter: rasen liker å dra vogn eller slede i moderat omfang
• Rolig lek og korte apporteringsøkter

To hensyn er spesielt viktige. For det første varme: den tykke dobbeltpelsen gjør at newfier tåler varmt vær dårlig, så legg aktivitet til de kjølige timene om sommeren og sørg alltid for skygge og vann. For det andre vekst: valper og unghunder må skjermes mot hard belastning, hopping og lange turer til skjelettet er ferdig utviklet (rundt 18–24 måneder). For mye, for tidlig gir økt risiko for varige leddproblemer hos en rase som allerede bærer mye vekt.

Newfoundlandshunden har kortere levetid enn mange raser, typisk 8–10 år, noe som henger sammen med størrelsen. Kjennskap til de vanligste tilstandene hjelper deg å velge valp og ta vare på hunden.

Viktige arvelige og størrelsesrelaterte tilstander:

• Hofteleddsdysplasi (HD) og albueleddsdysplasi (AD): vanlig hos store raser, røntgen av avlsdyr er påkrevd eller anbefalt
• Subaortastenose (SAS): medfødt hjertefeil, hjerteundersøkelse av avlsdyr anbefales
• Cystinuri: arvelig tilstand som gir nyre- og blærestein, gentest finnes for hanner
• Korsbåndsruptur: forekommer på grunn av høy vekt og belastning
• Oppblåst mage (GDV): akutt og livstruende hos store, dyptbygde raser, lær deg symptomene og del gjerne måltidene opp i flere mindre

Norsk Kennel Klub anbefaler HD- og AD-røntgen og hjerteundersøkelse av avlsdyr. Velg en oppdretter som dokumenterer alle helsetester for begge foreldrene. Det viktigste du selv kan gjøre for helsa, er å holde hunden slank, siden overvekt forverrer både ledd- og hjerteproblemer betydelig.

Newfoundlandshundens tykke dobbeltpels gir utmerket beskyttelse mot kulde og vann, men krever betydelig stell. Den vannavstøtende yterpelsen og den tette underullen feller mye, og ekstra kraftig to ganger i året.

Stellrutine:

• Børsting: minst 2–3 ganger i uken, og daglig i fellingsperiodene
• Bading: hver 4.–8. uke, grundig tørking helt inn til huden er avgjørende for å unngå hudproblemer
• Ører: sjekk og rens ukentlig, hengeører er utsatt for infeksjon, særlig hos en hund som bader mye
• Klør: klippes jevnlig
• Sikling: rasen sikler en del, så ha håndklær tilgjengelig, spesielt etter måltid og drikke

Ikke klipp pelsen kort. Den isolerer mot både kulde og varme og beskytter huden mot sol, og klipping kan ødelegge denne funksjonen. Vil du hjelpe hunden i varmen, er skygge, bading og kjølige timer riktig vei. Og forbered deg på pels i huset: med en newfie er en god støvsuger en fornuftig investering.

Newfoundlandshunden er intelligent, samarbeidsvillig og vil gjerne glede eieren. Med positive metoder er den relativt enkel å trene, men nettopp størrelsen gjør tidlig og konsekvent opplæring helt avgjørende.

Start trening og sosialisering fra første dag. En valp på 10 kg blir raskt en hund på 60+ kg, og uvaner er langt vanskeligere å rette hos en voksen kjempe enn hos en valp.

Viktige treningsfokus:

• Båndtrening: førsteprioritet, en voksen newfie som drar, er svært vanskelig å holde
• Grunnleggende lydighet: pålitelig sitt, ligg, bli og innkalling
• Rolig hilsing: lær hunden å holde alle fire poter på bakken (60 kg som hopper opp er en risiko)
• Sosialisering: bred, positiv eksponering, ekstra viktig for en så stor hund
• Vanntrening: introduser vann tidlig og positivt, de fleste newfier tar til det naturlig

Hold øktene korte, tydelige og hyggelige. Rasen er sensitiv og svarer dårlig på hard hånd. Ro, tålmodighet og belønning gir best resultat.

En newfoundlandshund-valp fra en oppdretter som helsetester avlsdyrene koster vanligvis mellom 20 000 og 35 000 kroner i Norge. Prisen varierer med oppdretterens erfaring, helsetesting og stamtavle.

Vær oppmerksom på at innkjøpsprisen er en liten del av totalen for denne rasen. De løpende kostnadene skalerer med størrelsen:

• Fôr: 8 000–14 000 kr (stor rase med høyt fôrbehov)
• Forsikring: 5 000–10 000 kr (høyere premie for stor rase)
• Veterinær (rutine): 3 000–6 000 kr, og mer ved behandling, siden dosering følger vekt
• Stell og utstyr: 3 000–6 000 kr (store senger, børster, eventuelt hundefrisør)
• Transport: du trenger stor bil med god plass

Newfoundlandshunden er en kostbar rase å holde, og det bør være en bevisst beslutning før du skaffer deg en. Velg en oppdretter som dokumenterer helsetestresultatene for begge foreldrene. På Pond finner du oppdrettere av newfoundlandshund i Norge.

Newfoundlandshunden passer for rolige, tålmodige eiere som ønsker en stor og hengiven familiehund, og som har plass og økonomi til en kjempe.

Newfoundlandshunden passer godt for deg som:

• Har god plass både inne og ute
• Ønsker en rolig, tålmodig og barnevennlig hund (med voksent oppsyn rundt små barn)
• Liker vann og friluftsliv, spesielt svømming
• Har tid til regelmessig pelsstell og takler felling og litt sikling
• Har budsjett til de betydelige kostnadene en stor rase fører med seg

Vurder en annen rase hvis du:

• Bor i liten leilighet uten tilgang til uteareal
• Ikke tåler pels og sikling i hjemmet
• Ønsker en energisk treningskamerat for høyt tempo
• Bor i et varmt klima uten mulighet for kjøling
• Ikke er forberedt på kort levetid og høye kostnader

Får rasen det den trenger, gir den til gjengjeld noe få andre raser matcher: en mild, trofast og dypt familieorientert følgesvenn.

En newfoundlandshund-valp fra en oppdretter som helsetester avlsdyrene koster vanligvis mellom 20 000 og 35 000 kr i Norge.

Ja, newfoundlandshunden er en av de beste familierasene som finnes. Den er kjent for sitt ekstremt milde, tålmodige temperament og naturlig forsiktighet med barn.

Newfoundlandshunden veier typisk 50–70 kg med en skulderhøyde på 63–74 cm. Hanner er vanligvis større enn tisper.

Ja, newfoundlandshunden feller kraftig — spesielt under de to årlige fellingsperiodene. Regelmessig børsting og en god støvsuger er nødvendig.

Newfoundlandshunden lever typisk 8–10 år. Riktig fôring, mosjon og helseoppfølging kan bidra til et langt og godt hundeliv.

Ja, newfoundlandshunden sikler en del, spesielt rundt måltider og i varmt vær. Ha alltid håndklær tilgjengelig.

Ja, newfoundlandshunden er en av de beste svømmerne blant alle hunderaser. Rasen har svømmehud mellom tærne og en kraftig hale som fungerer som ror.

Nei, newfoundlandshunden tåler varme dårlig på grunn av den tykke dobbeltpelsen. Sørg for skygge, friskt vann og unngå hard aktivitet i varmt vær.