Miniature american shepherd har sin opprinnelse i USA på 1960-tallet, da små australian shepherds ble selektivt avlet for en mer kompakt størrelse. Rasen ble utviklet i California, der de små aussiene ble brukt på rodeobanen og som allsidige arbeids- og reisehunder. De var små nok til å reise med, men hadde all intelligensen og arbeidsviljen til en fullstor gjeterase.

Opprinnelig het rasen miniature australian shepherd, og de første hundene ble registrert under det navnet i National Stock Dog Registry i 1980. Den første raseklubben, MASCUSA, ble dannet i 1990 og inkorporert i 1993. I mai 2011 ble rasen tatt inn i American Kennel Clubs Foundation Stock Service, nå under navnet miniature american shepherd.

FCI anerkjente rasen 4. september 2019 — men på provisorisk basis. Den er altså ennå ikke definitivt anerkjent, noe mange oppslagsverk overser. Rasen står som standard nr. 367 i gruppe 1 (gjeter- og fehunder), seksjon 1 gjeterhunder, uten arbeidsprøve. Opprinnelseslandet er USA, mens Ungarn har patronatet for standarden. Den er i dag en egen rase, ikke en varietet av australian shepherd.

I Norge er rasen fortsatt ung, men veksten er tydelig. NKK registrerte 48 individer i 2018 og 290 i 2025, med økning hvert eneste år siden 2020 — en seksdobling på sju år. Rasen har sin egen norske raseklubb, Norsk Miniature American Shepherd Klubb (NMASK). Merk at NKK bruker det engelske rasenavnet: det finnes ingen offisiell norsk oversettelse, så det er «miniature american shepherd» du vil se i stamtavler og i NKKs egne dokumenter.

Standarden anerkjenner seks farger: sort, blue merle, rød, lever, rød merle og lever merle. Ingen av dem er å foretrekke framfor de andre. Hvite og tanfargede avtegninger er tillatt innenfor bestemte områder, men ikke påkrevd. Øynene kan ha hvilken som helst farge, og ett eller begge kan være blå uten at det regnes som en feil.

Miniature American Shepherd er en livlig, intelligent og hengiven hund som knytter sterke bånd til familien sin. Rasen deler mange av temperamenttrekkene til Australian Shepherd, men i en noe mer kompakt og ofte mer håndterbar pakke.

MAS er svært intelligent og trenger daglig mental stimulering. En understimulert MAS finner gjerne sine egne prosjekter, og de er ikke alltid like velkomne. Rasen har en sterk arbeidsvilje og et behov for å ha en oppgave; uten noe å gjøre kan den bli rastløs og utvikle uønsket atferd. Dette er en energisk hund som trenger aktive eiere, men som også kan slappe godt av når den har fått nok å bryne seg på.

Overfor familien er MAS dypt lojal og hengiven. Den kan være noe reservert med fremmede i starten, men er sjelden aggressiv. Rasen er årvåken og vil varsle om besøkende, uten å være en overdreven bjeffer så lenge den får nok aktivitet.

Gjeteinstinktet kan vise seg ved at hunden forsøker å styre barn, katter eller andre dyr ved å nappe i hælene. Dette bør adresseres tidlig gjennom trening. Med god sosialisering er MAS vanligvis god med både barn og andre hunder, og en utmerket familiehund for aktive familier.

Miniature American Shepherd er en høyenergisk gjeterase som krever betydelig aktivitet hver dag. Regn med minst én til to timer variert mosjon som kombinerer fysisk utfoldelse og mental stimulering. En rolig spasertur rundt kvartalet er langt fra nok for denne rasen.

MAS utmerker seg i det meste av organisert hundesport. Kombinasjonen av størrelse, fart og intelligens gjør den formidabel i agility, og samarbeidsviljen og presisjonen passer godt i rallylydighet. Mange individer har bevart gjeteinstinktet og kan trenes på sau eller ender, og de fleste elsker nosework, frisbee og trikstrening. Felles for aktivitetene er at de gir hunden en jobb å gjøre.

Mental stimulering er like viktig som den fysiske mosjonen. Aktivitetsleker, problemløsning og trening av nye ferdigheter bør inngå i hverdagen. En MAS som ikke får nok å gjøre, kan utvikle problematferd som overdreven bjeffing, destruktivitet, gjeting av familiemedlemmer eller nervøsitet. Rasen egner seg derfor dårlig for en stillesittende livsstil.

For den som lever et aktivt uteliv, er MAS til gjengjeld en fantastisk turkamerat. Den trives på fjellturer, løpeturer og sykkelturer, og er tøff nok til å takle variert norsk terreng.

Miniature american shepherd regnes som en sunn rase. NKK omtaler den som en rase med relativt få helseutfordringer, og raseklubben NMASK beskriver den som generelt frisk og ikke spesielt utsatt for rasetypiske sykdommer. Men rasen har fått flere nye registreringskrav de siste årene, og de er verdt å kjenne før du ser på valper.

For at en valp skal kunne registreres hos NKK, må foreldrene oppfylle disse rasespesifikke kravene: kjent øyelysningsstatus etter ECVO-skjema, der undersøkelsen er gjort maksimalt tolv måneder før paring (gjelder fra 1. juli 2019); kjent HD-status (fra 1. juni 2025); kjent DNA-status for NAD, neuroaksonal dystrofi (fra 1. juni 2025); og avstamningskontroll med DNA av mor, far og alle valpene, analysert ved NMBU (gjelder paringer etter 1. april 2024). Rasen har ingen krav knyttet til albueledd, patella eller innavlsgrad.

Legg merke til ordet «kjent». Kravene betyr at et resultat skal foreligge og være registrert — ikke at hunden er fri for tilstanden. Det er to forskjellige ting, og de forveksles lett. Ved krav om kjent DNA-status gjelder det likevel at minst én av foreldrene må være fri for det sykdomsfremkallende genet når arvegangen er autosomal recessiv.

Raseklubben anbefaler i tillegg et DNA-panel som dekker blant annet MDR1, CEA, prcd-PRA, arvelig katarakt (HSF4) og NCL. MDR1 er en genmutasjon som gjør hunden overfølsom for enkelte legemidler, blant annet vanlige parasittmidler — den er ikke et NKK-krav, men vel verdt å spørre om, siden statusen påvirker hvilke medisiner veterinæren kan bruke. NMASK oppgir også at innavlsgraden bør holdes under 6,25 prosent, og fraråder paring mellom to hunder med stumphale. Ut over øyesykdommene følger klubben med på hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi, CDDY med risiko for ryggproblemer (IVDD) og CDPA.

Merle er en anerkjent farge i standarden, men to merlefargede hunder skal ikke pares med hverandre. Den regelen står i NKKs etiske grunnregler for avl og oppdrett, ikke i rasestandarden — og raseklubben viser til den samme regelen. Ser du et merlefarget kull, er det altså fargen på begge foreldrene som er det relevante spørsmålet.

I praksis: be om å få se dokumentasjonen for begge foreldrene. Øyelysningsattesten med dato, HD-avlesningen, NAD-resultatet og bekreftelsen på avstamningskontroll.

Miniature American Shepherd har en middels lang dobbeltpels med tett underull og lengre dekkhår. Pelsen er relativt lettstelt sammenlignet med mange andre langhårede raser, men krever likevel jevnlig vedlikehold.

Børst pelsen to til tre ganger i uken for å fjerne løse hår og forebygge floker, og sjekk spesielt bak ørene, under forbeina og på buksiden, der pelsen er mykere og filtrer seg lettest. MAS feller moderat hele året, men skifter underull i to større fellingsperioder om våren og høsten. I disse periodene bør du børste daglig, gjerne med en underullsrake som løser ut løs underull effektivt og en slickerbørste til finpussen.

Bad hunden ved behov, vanligvis hver fjerde til åttende uke, da hyppigere bading kan tørke ut huden. Sjekk og rengjør ørene ukentlig, særlig hos hunder som er mye ute, og klipp klørne hver andre til fjerde uke. Aktive hunder som løper mye på hardt underlag, sliter dem delvis ned selv. Regelmessig tannpuss anbefales.

Ett viktig forbehold: MAS-pelsen skal aldri barberes eller klippes kort. Dobbeltpelsen beskytter mot både kulde og varme, og barbering kan gi varig skade på pelsens struktur og vekstmønster.

Miniature American Shepherd er en drøm å trene for den som liker å jobbe med hund. Intelligensen, arbeidsviljen og samarbeidslysten gjør trening til en givende opplevelse, og grunnleggende oppdragelse bør starte allerede når valpen kommer hjem. MAS-valper suger til seg informasjon, og tidlig trening gir utbytte resten av livet.

Belønningsbasert trening fungerer utmerket, for rasen er som regel både mat- og lekdreven. Vær konsekvent med regler og forventninger, for en MAS er flink til å finne smutthull, og hold øktene varierte og engasjerende. Rasen kjeder seg av ren repetisjon, så øk vanskelighetsgraden jevnlig for å holde motivasjonen oppe.

Prioriter impulskontroll fra ung alder, med øvelser som «vent» og «slipp». Vel så viktig er det å trene hunden på å slappe av: en MAS som ikke lærer å slå seg til ro, blir lett stresset og overaktivert. Gjeteatferd som napping i hæler bør adresseres tidlig og energien kanaliseres inn i akseptable aktiviteter. Bred sosialisering er også nødvendig, slik at rasens naturlige reserverthet overfor fremmede ikke utvikler seg til redsel.

MAS utmerker seg i alle former for organisert hundesport, og er en rase som virkelig blomstrer når den har en jobb å gjøre.

Kullene som ligger ute på Pond nå, er priset likt: 30 000 kroner. Det er uvanlig entydig — seks annonser fra fem kenneler oppgir alle samme pris, og ingen av dem mangler prisopplysning. Tallet er dermed hva oppdretterne på Pond faktisk tar akkurat nå, ikke et bransjeanslag.

Én kostnad er spesiell for denne rasen: avstamningskontrollen. Siden april 2024 må mor, far og alle valpene DNA-testes ved NMBU før valpene kan registreres. Raseklubben oppgir 3 300 kroner per kull for analysene og 700 kroner per valp i registreringsavgift, i tillegg til veterinærutgifter for selve prøvetakingen.

Det har en praktisk konsekvens verdt å vite om på forhånd: behandlingstiden ved NMBU er to til tre uker, mens valpene gjerne chippes ved sju ukers alder. Raseklubben skriver derfor selv at det er vanlig at stamtavlen ettersendes noen uker etter at valpen har flyttet inn. Det er ikke et tegn på at noe er galt — men avtal gjerne med oppdretteren hvordan det håndteres.

Ut over valpen kommer engangskostnader til grunnleggende utstyr og valpekurs, og løpende utgifter til fôr, forsikring og veterinær. For denne rasen bør du regne aktivitet som en egen post: mange eiere driver med hundesport, og kursavgifter, stevnedeltakelse og reise til arrangementer kommer i tillegg.

På Pond finner du oppdretterne som har kull av rasen nå, med dokumentasjonen de oppgir for hvert kull.

Miniature American Shepherd er en fantastisk rase for den rette eieren, men den stiller klare krav til aktivitetsnivå og engasjement. Vurder derfor nøye om du kan gi den det den trenger.

Rasen passer godt for deg som lever en aktiv livsstil med daglig trening og utendørsaktiviteter, og som gjerne er interessert i hundesport som agility, rallylydighet eller nosework. Du bør ha tid og lyst til å gi hunden mental stimulering hver dag, og ønske deg en intelligent og samarbeidsvillig hund i en mellomstor størrelse som er lett å ha med på reise. Erfaring med aktive hunderaser er en fordel, men en dedikert eier som er villig til å lære, kan også lykkes.

MAS passer derimot dårligere for deg som har en stillesittende livsstil eller lange arbeidsdager, som ønsker en rolig og lite krevende hund, eller som ikke er forberedt på å håndtere gjeteinstinktet. Har du svært små barn, bør du være oppmerksom på at gjeteatferd med napping kan bli et problem.

Rasen er generelt god med barn, men gjeteatferden må håndteres. Den kan komme godt overens med katter og andre dyr, selv om gjeteinstinktet kan gjøre samlivet med katter krevende uten trening. En dedikert førstegangseier kan også lykkes med en MAS, forutsatt vilje til å investere i kurs, trening og aktivitet, men rasen anbefales ikke for passive eiere uansett erfaring.

Miniature american shepherd er det offisielle rasenavnet, og rasen er i dag en egen rase — ikke en varietet av australian shepherd. Den er anerkjent av AKC, og av FCI på provisorisk basis siden 4. september 2019 under standard nr. 367. «Mini aussie» er et uoffisielt kallenavn som brukes om samme type hund. NKK bruker det engelske navnet og har ingen norsk oversettelse av det.

MAS trenger minst 1–2 timer variert aktivitet daglig, inkludert både fysisk mosjon og mental stimulering. Hundesport, trikstrening og aktivitetsleker er viktige supplement til vanlige turer.

MAS feller moderat hele året og har to intensive fellingsperioder i vår og høst. Regelmessig børsting 2–3 ganger i uken (daglig i fellingsperiodene) holder fellingen under kontroll.

MDR1 er en genmutasjon som gjør hunden overfølsom for enkelte legemidler, blant annet vanlige parasittmidler. Raseklubben har MDR1 med i DNA-panelet den anbefaler for rasen, men det er ikke et krav for NKK-registrering. Spør derfor oppdretteren om foreldrenes MDR1-status, og oppgi hundens status til veterinæren når den skal medisineres.

Det avgjørende er aktivitetsnivået, ikke boligtypen. NKK beskriver rasen som en hund som trenger både fysisk og mental stimulering, og rasestandarden omtaler den som en hund som passer like godt på en gård som i en by. Får den ikke nok å gjøre, gir det seg utslag i atferden uansett hvor den bor.

Rasestandarden beskriver hunden som beskyttende, vennlig, hengiven og lojal overfor sin egen familie, og som reservert — men ikke sky — overfor fremmede. Standarden beskriver den samtidig som en hund med sterkt gjeter- og vaktinstinkt. Gjeteinstinktet kan vise seg ved at hunden prøver å styre løping og lek, og det er verdt å trene på tidlig.

Nei. To merlefargede hunder skal ikke pares med hverandre. Regelen står i NKKs etiske grunnregler for avl og oppdrett, og raseklubben viser til den samme regelen. Merle er en anerkjent farge i rasestandarden, så det er kombinasjonen som er problemet, ikke fargen i seg selv. Er kullet du ser på merlefarget, er spørsmålet derfor hvilken farge begge foreldrene har.

Hannhunder blir 35,5–46 cm i mankehøyde, tisper 33–43,5 cm. Hunder utenfor disse målene har en diskvalifiserende feil etter standarden, med unntak for minimumshøyden hos hunder under seks måneder. FCI-standarden oppgir ingen vekt i kilo — den sier bare at sunn vekt varierer med individets størrelse, kjønn og substans.