Breton, formelt Epagneul Breton, kommer fra regionen Bretagne i Frankrike og er en av de eldste stående fuglehundene i Europa. Røttene går tilbake til 1700-tallet, da bretonske jegere trengte en kompakt og allsidig jakthund for det kuperte landskapet. Den moderne rasen ble formalisert på begynnelsen av 1900-tallet, med den første rasestandarden i 1907, og ble antagelig til ved krysning av lokale spanielhunder med engelske settere som britiske jegere brakte med seg til Bretagne.

Rasen tilhører FCI-gruppe 7, fuglehundene, og ble FCI-anerkjent i 1954. Den er den minste av de stående fuglehundene, ofte med naturlig kort hale eller født helt uten hale, og regnes som verdens mest utbredte stående fuglehund.

I Norge er breton godt etablert og populær blant fuglehundentusiaster. Den brukes aktivt i jakt på rype, skogsfugl og orrfugl, og har et sterkt miljø med mange dedikerte oppdrettere og aktive jaktprøvemiljøer.

Breton har et vennlig, energisk og samarbeidsvillig vesen som gjør den til en av de mest populære fuglehundene også som familiehund. Den forener jaktens intensitet med en varm og hengiven hjemmepersonlighet.

Rasen er genuint vennlig og kommer godt overens med de fleste mennesker og dyr, og er sjelden aggressiv eller dominerende. Samtidig er den energisk og atletisk, skapt for å jobbe, med et høyt aktivitetsnivå som krever daglig utløp. Breton er kjent for sin sterke vilje til å samarbeide: den ønsker å glede eieren og er lettere å trene enn mange andre jakthundraser. Til gjengjeld er den følsom og reagerer sterkt på eierens stemning, så harde metoder virker mot sin hensikt.

Med barn er breton en utmerket hund, tålmodig, robust og glad i lek, og en naturlig lekekamerat for aktive barn. Den er også sosial med andre hunder og kan leve godt med katter, særlig ved tidlig sosialisering. Bretonen tilpasser seg ulike livssituasjoner, fra aktiv jaktfamilie til sporty byfamilie, så lenge den får nok aktivitet først. Da er den like hjemme i jaktmarka som på sofaen.

Breton har et høyt aktivitetsbehov som speiler bakgrunnen som allsidig jakthund, og trenger daglig og gjerne intens aktivitet for å holde seg i balanse. Regn med minst halvannen time aktiv mosjon om dagen, helst med mulighet for fritt søk og apportering.

Jakt er rasens primæraktivitet, der den utmerker seg med stående fugl og apportering, men behovet kan også dekkes på andre måter. Apport- og dummytrening kanaliserer jaktinstinktet på en kontrollert måte, og lange, varierte turer i skog og fjell passer rasen godt. Den er kvikk og atletisk nok for agility, har en fin nese som gjør nosework og sporing givende, og de fleste bretonner er dessuten glade i vann og gode svømmere. For den som løper, er den en utholdende canicross-partner.

En understimulert breton blir lett rastløs, destruktiv og bjeffete, så både fysisk og mental stimulering er nødvendig. Til gjengjeld er den en utmerket turhund i norsk natur som tåler det meste av vær, og fritt søk i trygge omgivelser betyr mye for trivselen. Rasen tilpasser seg eierens aktivitetsnivå til en viss grad, men har en klar minimumsgrense.

Breton er en generelt sunn og robust rase med forventet levealder på 12–14 år, mye takket være et aktivt avlsmiljø med vekt på helse og funksjon.

Hofteleddsdysplasi (HD) forekommer, men er relativt sjeldent sammenlignet med mange andre jaktraser. Av øyesykdommer er primær linseluksasjon (PLL) og progressiv retinal atrofi (PRA) kjente risikofaktorer, og epilepsi er rapportert i enkelte linjer. De hengende ørene kan disponere for øreinfeksjoner, noen individer utvikler fôr- eller miljøallergier, og en sjelden nervesykdom, spinal muskelatrofi, kan forekomme i rasen.

Anbefalte helsetester før avl er HD-røntgen, øyelysning hos øyeveterinær (ECVO) og DNA-test for PRA der den finnes for rasen, gjerne i tillegg til en generell helseundersøkelse. Mange raseklubber krever også bestått jaktprøve for avl. I Norge har raseklubben strenge avlsanbefalinger som omfatter både helsetesting og funksjonsprøver, og en oppdretter som helsetester avlsdyrene kan vise dokumentasjon på resultatene for foreldredyrene.

Breton har en middels lang, flat eller lett bølget pels med litt frynser på ører, bryst og bein. Pelsen er tett nok til å beskytte i terreng og vær, men ikke så lang at den krever omfattende stell.

Børst pelsen to til tre ganger i uken med en slickerbørste og en kam for å fjerne løst hår og forebygge floker, med ekstra oppmerksomhet bak ørene og på brystet, der pelsen lettest tover seg. Bad hunden hver sjette til åttende uke eller ved behov, og en skylling kan være nødvendig etter jakt eller turer i vann. Rasen trenger lite trimming, bare litt rydding rundt poter og ører, og skal beholde et naturlig og funksjonelt utseende.

De hengende ørene samler lett fukt etter svømming og jakt, så sjekk og rengjør øregangene ukentlig. Puss tennene tre til fire ganger i uken, og klipp klørne ved behov, selv om aktive hunder sliter dem mye ned selv. Etter arbeid i terrenget bør du sjekke pelsen for flått, sår og fremmedlegemer. Breton røyter moderat gjennom året med to røyteperioder, og da bør du børste oftere for å holde løst hår under kontroll.

Breton er en av de mest treningsvillige fuglehundrasene og svarer utmerket på positiv trening. Den sterke samarbeidsviljen og ønsket om å glede gjør treningen givende for både hund og eier.

Bygg treningen på belønning, der godbiter, lek og ros alle fungerer godt. Rasen er følsom og kan bli usikker ved for hard korrigering, så en myk tilnærming som bygger selvtillit er viktig. Tidlig sosialisering med ulike mennesker, dyr og situasjoner legger grunnlaget for en trygg hund, og tydelige, konsekvente regler gir den tryggheten rasen trenger.

Vær bevisst på at bretonen tar seg nær av strenge ord, så tonefall og kroppsspråk betyr mye. Innkalling kan bli utfordrende når jaktinstinktet slår inn, og bør trenes grundig og konsekvent. Konsentrasjonen svikter lett hvis hunden ikke har fått mosjon før økta, og siden rasen er sosial, kan den mistrives med å være mye alene og utvikle separasjonsangst.

Breton egner seg til det meste av organisert hundesport: fuglejakt og jaktprøver er primærarenaen, men den gjør det også godt i apport- og dummyarbeid, agility, rallylydighet og nosework. For treningsentusiasten er dette en drømmerase, så lenge treningen bygger på tillit og positiv motivasjon.

En breton-valp fra en dedikert oppdretter koster vanligvis mellom 12 000 og 20 000 kroner i Norge. Rasen er godt etablert i det norske jaktmiljøet med mange aktive oppdrettere, så tilgjengeligheten er god.

De løpende månedskostnadene til fôr, forsikring og veterinær ligger typisk på rundt 1 350 til 2 350 kroner, der fôr til en middels stor, aktiv hund og forsikring utgjør de største postene. I tillegg kommer gjerne jakttrening og kurs.

Utover det daglige bør du regne med noen engangs- og periodiske kostnader: valpekurs og jakttrening det første året, deltakelse på jaktprøver, og jaktutstyr som GPS-halsbånd og bjelle. En HD-røntgen og en eventuell kastrering eller sterilisering kommer i tillegg når det er aktuelt. På Pond kan du sammenligne oppdrettere av breton og finne tilgjengelige kull i Norge.

Breton er en allsidig og sjarmerende hund som passer mange slags eiere, så lenge de er aktive.

Rasen passer godt for deg som jakter eller ønsker å begynne med fuglejakt, som er aktiv og sporty med daglige, lange turer i naturen, og som gjerne har barn, for dette er en utmerket familiehund. Den passer også for deg som ønsker en samarbeidsvillig og lærevillig hund, som liker hundesport som agility, apport eller nosework, og som vil ha en middels stor hund som passer i de fleste hjem.

Breton passer derimot dårligere for deg som har en rolig og stillesittende livsstil, eller som ikke har tid til minst en time daglig aktivitet. Den egner seg heller ikke for deg som ønsker en hund som kan være mye alene, eller som bor i leilighet uten tilgang til store turområder, og den krever en eier som ikke har noe imot å være ute i all slags vær.

Før du bestemmer deg, bør du besøke en oppdretter og møte rasen, gjerne se den i arbeid på en jaktprøve eller treningssamling, og vurdere ærlig om du kan tilby nok daglig aktivitet gjennom hele hundens liv på 12–14 år. Breton er en rase som gjør aktive eiere lykkelige, og kombinasjonen av jaktevne, familievennlighet og samarbeidsvilje gjør den til en av de mest allsidige hundene du kan velge.

Ja, breton er en utmerket familiehund for aktive familier. Rasen er vennlig, tålmodig med barn og glad i å leke. Den kombinerer jaktevne med et varmt familietemperament som få andre fuglehundraser matcher.

Nei, du trenger ikke jakte. Bretonen kan trives godt med apporttrening, nosework, agility og andre aktiviteter som erstatning. Det viktige er at hunden får tilstrekkelig daglig aktivitet og mental stimulering. Mange eiere uten jaktbakgrunn har svært god erfaring med rasen.

Rasen trenger minst 1–1,5 timer daglig aktivitet, gjerne med mulighet for fritt søk i naturen. Kombiner fysisk mosjon med mental stimulering som apporttrening eller nosework for best resultat.

Det er mulig, men krever en svært aktiv eier som gir hunden tilstrekkelig daglig mosjon utenfor leiligheten. Bretonen trives best med tilgang til naturen og store turområder. Rasen er rolig innendørs når behovene er dekket.

Nei, bretonen er en av de mest treningsvillige fuglehundrasene. Den er ivrig etter å samarbeide og responderer godt på positiv forsterkning. Rasens følsomhet krever en myk tilnærming — harde metoder virker mot sin hensikt.

Mange bretonner fødes med naturlig kort hale (bobtail) eller uten hale. Dette er et genetisk trekk som varierer. Noen individer fødes med normal lang hale. I Norge beholdes halen uansett lengde, da kupering er forbudt.

Breton er en stående fuglehund (pointer) som markerer fugl ved å stå stille, mens springer spaniel er en oppjagende hund som driver fugl opp. Breton er noe mer selvstendig i søket og dekker større områder. Temperamentmessig er begge vennlige og familieorienterte.

Breton røyter moderat gjennom året med to årlige røyteperioder. Regelmessig børsting 2–3 ganger i uken holder pelsen i god stand og reduserer løst hår. Pelsen er praktisk og krever ikke omfattende stell.