NGA-GYAL

Jeg har hatt hund hele livet og det er min store kjærlighet. Har vokst opp med mellompuddel, men fattet interesse for tibetansk terrier i 2006 og har hatt tilsammen 5 stykk. Har nå 3 voksne tibber boende, mor og to fra siste kull. Linjene er av native avstamning. Tibetansk Terrier er en våken, intelligent, livelig, leken rase. Den er veldig hengiven til sin familie. Rasen kan være reservert mot fremmende. Siden rasen kom til Europa på 1920 tallet har den hovedsakelig blitt brukt som selskaps-/familiehund og har derfor fått redusert sine vokter og gjeteregenskaper noe. Mange individer er nå ikke så reserverte som de opprinnelig var, men det forekommer fortsatt mange individer som ikke er så interesserte i fremmende utover sin egen familie. Det er fortsatt vanlig for rasen å varsle når det kommer fremmede inn på deres eiendom. Rasen er en sosial hund som liker å være med familiens aktiviteter. Både på korte og lange turer. De liker seg godt utendørs, men den liker å ha tilgang til sin familie, og passer derfor ikke til å være avstengt på eiendom der den føler seg utelukket fra familien. Rasen går godt sammen med andre dyr som er inkludert i dens familie. Tibetansk Terrier skal være en uredd og nysgjerrig hund. De er glad i å lære nye ting, men det kan hende dette må vente litt hvis de er opptatt med noe annet de må gjøre ferdig først. Det vil si at rasen kan være noe sta. De trenger klare grenser, men skal ikke trenes med hard hånd. På grunn av dens våkenhet og intelligens er de normalt lettlærte. De liker ofte aktiviteter som for eksempel agility. Mye spenst, energi og lekenhet er dette en sport som passer deres adferd, selv om de i konkurranse kanskje har noe annet de må sjekke ut før de skal gjøre ferdig hele banen. En tibetansk terrier er normalt en oppfinnsom problemløser som trenger å få mental stimulering, og være sosialt inkludert i familien. Hvis den følere seg ekskludert kan den forsøke på oppfinnsomme måter å få oppmerksomhet. De har mye personlighet og det er stor variasjon på deres oppførsel innenfor rasen. De er snille og hengivende ovenfor sin familie. Selv om rasen opprinnelig blant annet ble brukt som vokter er det ikke en aggressiv rase. Den kan varsle, men ikke utagere. Det er lite atferdsproblematikk på rasen, men som alle raser kan det forekomme avvik. Med riktig sosialisering og trening er atferdsproblematikk sjelden. Det er allikevel viktig å vite at selv om det er en rasebeskrivelse, så er de like forskjellige som oss mennesker. Jeg driver ikke stor avl, men gjør det fordi jeg elsker rasen og vil at andre å skal få opplev disse raringene. Jeg har med meg noen dårlige erfaringer fra tidligere kjøpere, så her er det ikke førstemann til mølla prinsippet, men rett hund til rett mann/ kvinne. Dette er mine babyer og de skal komme til gode hjem som kan være i stand til og fortjener en tibbe!