Alaskan malamute er en av de eldste arktiske trekkhundrasene. Navnet kommer fra inuittfolket Mahlemut, som holdt til ved Norton Sound og Kotzebue i det nordvestlige Alaska. Der ble hundene brukt til jakt, til å bære kløv og til å dra sleder med tung last over lange avstander.

American Kennel Club godkjente rasen i 1935, og FCI har anerkjent den endelig siden 1963. Rasen hører til FCI-gruppe 5 (spisshunder), i seksjonen for nordiske sledehunder, og opprinnelseslandet er USA.

De første malamutene kom til Norge fra USA i 1974. Raseklubben her er Norsk Alaskan Malamute Klubb (NAMK), som har egne retningslinjer for avl og oppdrett. Mange norske eiere bruker hunden på turer, i pulk og i annen trekkhundsport, og det kalde klimaet passer en hund som er laget for arktiske forhold.

Alaskan malamute er hengiven, vennlig, leken og trofast. Den er glad i mennesker og knytter seg til hele familien, ikke bare til én person. Voksne malamuter har en rolig verdighet over seg, men under overflaten er det en hund med mye arbeidslyst.

Rasen har ikke utpreget vaktinstinkt. Den ble avlet for å dra, ikke for å vokte, og møter som regel fremmede med vennlighet. Er det en vakthund du ser etter, er dette feil rase.

Overfor andre hunder kan malamuten være dominant, særlig mot hunder av samme kjønn. God sosialisering fra valpealder hjelper, men regn ikke med at alle individer blir like omgjengelige med andre hunder. Rasen er også selvstendig og kan være sta, så den trenger en eier som er konsekvent og tålmodig.

La ikke malamuten gå løs der det finnes sau, katter eller vilt, med mindre du er helt trygg på innkallingen. Planlegg for en sikker hage og line på tur.

Alaskan malamute er bygget for styrke og utholdenhet, ikke for fart. Den trenger daglig mosjon og trives best når den får jobbe, enten det er lange turer, kløvtur med egen sekk eller trekk foran pulk, sykkel eller ski.

Rasen passer godt for deg som er mye ute i skog og fjell, særlig om vinteren. Den tette pelsen gjør at den tåler kulde langt bedre enn varme. Legg de harde øktene til kjølige tider på døgnet om sommeren, og sørg for skygge og vann.

En malamute som får for lite å gjøre, finner gjerne på noe selv, som graving og ødeleggelser. Valper skal ikke trekke tungt eller trenes hardt før skjelettet er ferdig utvokst. Bygg heller opp mengden gradvis når hunden er voksen.

Alaskan malamute regnes som en rase med god helse. NKK viser til at rasen følges opp for hofteleddsdysplasi (HD), øyesykdommer og polynevropati (PN), og at forekomsten av øyesykdom er lav, mens HD har økt noe de senere årene.

Polynevropati er en arvelig nervesykdom som gir symptomer hos unge hunder, ofte i alderen 12 til 18 måneder: dårlig utholdenhet, svakhet i bakbena og pustevansker. Den arves recessivt, og det finnes en gentest. Arvelig katarakt (grå stær) forekommer også og kan vise seg allerede hos hunder på ett til to år.

For at et kull skal kunne registreres i NKK, må begge foreldrene ha kjent HD-status. Norsk Alaskan Malamute Klubb har strengere krav: avlsdyr skal være fri for HD (A eller B), øyelyst etter fylte 22 måneder og DNA-testet for PN før paring. Klubben anbefaler dessuten ikke avl på hunder med arvelig katarakt. Spør oppdretteren om resultatene for begge foreldrene, og be om å se testsvarene.

Pelsen på en rasetypisk malamute krever ikke spesielt mye stell til vanlig. Den er tett og dobbel, med ullen underull og grovere dekkhår, og en grundig børsting en eller to ganger i uken holder den i orden.

To ganger i året feller malamuten store mengder pels. Da løsner underullen i tjukke dotter, og du må børste ofte, gjerne daglig, med en underullsrive. Regn med pels i hele huset i disse periodene.

Pelsen skal ikke klippes eller barberes, den beskytter mot både kulde og sol. Ellers er stellet enkelt: sjekk ører og poter, klipp klørne ved behov og pass på tennene.

Alaskan malamute er intelligent, men selvstendig. Den vurderer gjerne om det du ber om er verdt å gjøre, og trenger derfor en eier som er konsekvent, tålmodig og bruker belønning heller enn press. Korte, varierte økter fungerer bedre enn lange repetisjoner.

Begynn tidlig med linetrening og bruk sele. En voksen malamute er sterk og drar gjerne. Tren innkalling fra valpealder, men bruk line der hunden kan springe fra deg.

Sosialisering er ekstra viktig fordi rasen kan være dominant overfor andre hunder. La valpen møte mange rolige hunder, mennesker og situasjoner. Tren også gradvis på å være alene, siden en malamute som kjeder seg kan bli destruktiv.

Kullene med alaskan malamute som ligger ute på Pond nå, er priset fra 18 000 til 22 000 kroner. Prisen varierer med hva som er inkludert, og med hvor mye dokumentasjon som ligger bak avlsdyrene. Be om en oversikt over hva som følger med før du sammenligner.

I tillegg kommer de løpende kostnadene for en stor hund: fôr, forsikring, veterinær og utstyr. Har du lyst til å drive med trekk, kommer sele, line og eventuelt pulk i tillegg. Sett av penger til uforutsette veterinærutgifter, eller velg en forsikring som dekker dem.

Vil du vite mer om hva du bør spørre oppdretteren om før du kjøper, har Pond en egen kjøpsguide for alaskan malamute.

Alaskan malamute passer for deg som er mye ute, liker lange turer eller vil prøve trekkhundsport, og som ønsker en vennlig og sosial hund med sterk personlighet. Rasen trives i et hjem med god plass og en sikker hage, og hos en eier som har tid til den hver dag.

Den passer dårligere om du vil ha en hund som adlyder uten å stille spørsmål, om du ikke tåler mye pels i huset, eller om du har smådyr den kan jage. Den er heller ikke et godt valg hvis du ønsker en vakthund, eller hvis du har en annen hund av samme kjønn og er usikker på hvordan de vil fungere sammen.

Kan du gi malamuten nok aktivitet, tydelige rammer og et aktivt friluftsliv, får du en trofast, leken og imponerende turkamerat.

Den trenger daglig mosjon og trives best når den får jobbe: lange turer, kløvtur eller trekk foran pulk, sykkel eller ski. En malamute som får for lite å gjøre, blir lett rastløs.

Ja, for en aktiv familie. Rasen er hengiven, vennlig og leken, og er ikke en enmannshund. Den er stor og sterk, så små barn bør ikke være alene med den, og det bør være en voksen som står for oppdragelsen.

Det er krevende. Malamuten er stor, trenger daglig aktivitet og feller mye, og trives best med god plass og en sikker hage.

Ja. Til vanlig trenger pelsen lite stell, men to ganger i året feller malamuten store mengder underull. Da må du børste ofte, gjerne daglig.

Nei, det er to ulike raser. Malamuten er bygget for tung last og utholdenhet, mens siberian husky er lettere og raskere. FCI-standarden oppgir en ønsket størrelse for malamute på 63,5 cm og 38 kg for hanner og 58,5 cm og 34 kg for tisper, mens siberian husky veier 16 til 27 kg.

Vær forsiktig. Mange eiere opplever at innkallingen er krevende, så la den gå i line der den kan springe fra deg eller komme borti sau, katter eller vilt.

Kullene som ligger ute på Pond nå, er priset fra 18 000 til 22 000 kroner. Be om en oversikt over hva som er inkludert, og sjekk at foreldrene er HD-røntget, øyelyst og DNA-testet for PN.

Den tette pelsen gjør at malamuten tåler kulde langt bedre enn varme. Legg aktiviteten til kjølige tider på døgnet om sommeren, og sørg for skygge og friskt vann.

FCI-standarden oppgir en ønsket størrelse på 63,5 cm i mankehøyde og 38 kg for hanner, og 58,5 cm og 34 kg for tisper. Standarden sier samtidig at det er en naturlig variasjon i størrelse i rasen.

Verken FCI eller NKK oppgir en levealder for rasen, så vi oppgir ikke et tall. Spør oppdretteren om helse og alder i egne linjer, og be om å se HD-, øye- og PN-resultatene for foreldrene.