Engelsk setter er en av de eldste fuglehundrasene med en historie som strekker seg tilbake til 1300-tallets England. Rasen utviklet seg fra «setting spaniels» — hunder som la seg ned (satte seg) for å markere fuglevilt, slik at jegeren kunne kaste et nett over byttet.

Den moderne engelske setteren ble i stor grad formet av Edward Laverack og R.L. Purcell Llewellin på 1800-tallet. Laverack avlet i over 50 år på rene linjer og skapte den elegante utstillingstypen, mens Llewellin krysset inn mer lettbygde jaktlinjer for å skape en raskere og mer utholdende jakthund.

I dag finnes det to distinkte typer: utstillingstypen (Laverack), som er tyngre og mer pelsrik, og jakttypen (Llewellin), som er lettere og mer atletisk. Begge typer deler det milde, vennlige temperamentet.

• FCI-gruppe — Gruppe 7: Stående fuglehunder
• Opprinnelig bruk — Stående jakt på fugl (rype, skogsfugl, fasan)
• Særpreg — Elegant, atletisk bygning med karakteristisk belton-tegning

I Norge er engelsk setter en av de mest populære fuglehundrasene. Rasen er spesielt verdsatt for rypejakt i norsk fjellterreng, der dens utholdenhet, god nese og elegante stand gjør den til en drømmehund for mange jegere. Norsk Kennel Klub registrerer jevnlig mellom 500 og 800 engelske settere per år.

Engelsk setter er kjent for sitt milde, vennlige og rolige gemytt. Rasen regnes som en av de mest godmodige stående fuglehundene og kombinerer jaktinstinkt med et kjærlig familietemperament.

• Mildhet — Engelsk setter er en genuint snill hund som sjelden viser aggresjon. Rasen har et bløtt sinn og reagerer dårlig på harde korreksjoner.
• Vennlighet — Rasen er generelt glad i alle mennesker, både kjente og ukjente. Den er ingen vakthund, men en utmerket selskapshund.
• Lekfullhet — Engelsk setter beholder sin lekne side gjennom hele livet. Rasen har en sjarmerende evne til å «smile» og invitere til lek.
• Tilknytning — Rasen knytter seg sterkt til familien og ønsker å være nær sine mennesker. Den kan utvikle separasjonsangst hvis den er mye alene.

Med barn er engelsk setter en ideell familiehund. Rasen er tålmodig, mild og leker gjerne med barn i alle aldre. Den har en naturlig forsiktighet som gjør at den sjelden er for brå eller hardhendt.

Med andre hunder fungerer engelsk setter vanligvis utmerket. Rasen har et lavt konfliktnivå og trives i selskap med andre hunder. Mange setter-eiere har flere hunder uten problemer.

I jaktsammenheng viser engelsk setter en helt annen side — den er fokusert, intens og utholdende i felt. Overgangen mellom den rolige familiehunden og den intense jakthunden er en av rasens mest fascinerende egenskaper.

Rasen har et sterkt jaktinstinkt og kan være vanskelig å kalle tilbake fra spennende lukter på tur. God innkalling bør trenes fra tidlig alder.

Engelsk setter er en aktiv rase med behov for betydelig daglig mosjon. Rasen ble avlet for å løpe i fjellterreng i timevis, og den energien må kanaliseres i et moderne hundeliv.

Daglig aktivitet bør inkludere minst 1–2 timer med mosjon, gjerne fordelt på flere økter. Unge hunder trenger gradvis oppbygging, mens voksne setter trenger varierte og utfordrende aktiviteter.

Aktiviteter som passer rasen:

• Jakt — Rasens naturlige element. Rypejakt i norsk fjellterreng er den ultimate aktiviteten for en engelsk setter
• Lange fotturer — Rasen er en utmerket turpartner som trives med lengre turer i skog og fjell
• Løping — Engelsk setter er en god jogge- eller løpepartner for aktive eiere
• Frittløpende lek — Rasen elsker å løpe fritt i trygge, inngjerda områder
• Nosework — Utnytter rasens gode neseparti og jaktinstinkt
• Dummy-trening — Apporteringsøvelser som simulerer jaktrelatert arbeid

Viktig å vite:

• Engelsk setter har et sterkt jaktinstinkt — vær forsiktig med fri løping i områder med fugl og vilt
• Rasen trenger mulighet til å løpe fritt jevnlig for å være tilfreds — kun båndspasergang er ikke tilstrekkelig
• En understimulert setter blir rastløs innendørs, kan utvikle uønsket atferd og bli vanskelig å håndtere
• Valper skal ikke overtrenes — bygg opp aktivitetsnivået gradvis

For norske eiere er jaktsesongen (august–november) en drømmesesong. Men også utenfor jaktsesongen trenger setteren daglige muligheter til å bruke kropp og nese.

Engelsk setter er en relativt sunn rase med forventet levealder på 10–13 år. Som med mange mellomstore til store raser finnes det noen helseproblemer man bør være oppmerksom på.

Vanlige helseproblemer:

• Hofteleddsdysplasi (HD) — Arvelig tilstand som forekommer i rasen. Offisiell HD-røntgen anbefales for alle avlsdyr.
• Albueleddsdysplasi (AD) — Utviklingsforstyrrelser i albueleddet som kan gi halthet.
• Hypothyreose — Lavt stoffskifte er relativt vanlig i rasen og kan gi symptomer som slapphet, vektøkning og pelsproblemer. Behandles enkelt medisinsk.
• Døvhet — Medfødt døvhet forekommer i rasen, spesielt hos individer med mye hvitt i pelsen. BAER-test kan utføres på valper.
• Allergier og hudproblemer — Noen setter er utsatt for atopisk dermatitt og fôrallergi.
• Epilepsi — Forekommer i noen linjer og kan debutere mellom 1–5 års alder.

Anbefalte helsetester før avl:

• HD-røntgen — Offisiell hofteleddsvurdering
• AD-røntgen — Albueleddsvurdering
• BAER-test — Hørseltest, spesielt viktig for hvitdominante individer
• Thyreoidea-prøve — Blodprøve for stoffskifte
• Øyelysning (ECVO) — Undersøkelse hos øyeveterinær

En seriøs oppdretter tester avlsdyrene og velger bevisst bort linjer med kjente helseproblemer. I Norge har raseklubben klare anbefalinger for helsetesting, og de fleste dedikerte oppdrettere følger disse nøye.

Engelsk setter har en middels lang, silkeaktig pels med karakteristisk fjærdanning på ører, bryst, mage, baksiden av bena og halen. Pelsen krever jevnlig vedlikehold for å se vakker ut og for å holde hunden komfortabel.

Ukentlig stell:

• Børsting — Børst pelsen grundig 2–3 ganger i uken med en piggbørste og slickerbørste. Fokuser spesielt på fjærdanningen der pelsen lett tover.
• Kamming — Bruk en grov kam for å sjekke og løse opp eventuelle knuter, spesielt bak ørene og under bena.

Trimming:

Engelsk setter trimmes vanligvis lett for å gi et ryddig uttrykk:

• Ører — Trim pelsen på og under øreflippen for å sikre god luftsirkulasjon
• Poter — Trim pelsen mellom trærne og rundt potene
• Hals og nakke — Lett trimming for et renere uttrykk
• Jaktlinjer trimmes generelt lettere enn utstillingslinjer

Etter jakt eller tur i terrenget:

• Sjekk grundig for flis, bjørnebærbusktorner og kvister i pelsen
• Se etter flått spesielt i fjærdanningen, rundt ørene og i lysken
• Skyll av gjørme og la pelsen tørke naturlig

Øvrig stell:

• Bading — Etter behov, kanskje en gang i måneden eller etter jakt i gjørme. Bruk mild hundeshampoo
• Klør — Klipp hver 2.–4. uke
• Ører — Sjekk ukentlig — de lange, hengende ørene gjør rasen utsatt for øreinfeksjoner
• Tenner — Regelmessig tannpuss, 2–3 ganger i uken

Engelsk setter feller moderat gjennom året, med noe mer felling vår og høst. Jevnlig børsting holder fellingen under kontroll.

Engelsk setter er en intelligent og samarbeidsvillig rase som responderer godt på positiv trening. Rasen har imidlertid et selvstendig sinn og et sterkt jaktinstinkt som krever spesifikk tilnærming.

Grunnleggende oppdragelse:

• Positiv forsterkning — Engelsk setter er en myk rase som motiveres av ros, godbiter og lek. Harde metoder kan gjøre den engstelig eller sta
• Tålmodighet — Rasen modnes sent og kan virke «fjern» under trening — den tenker, men i sitt eget tempo
• Konsistens — Sett tydelige regler fra start og hold deg til dem. Rasen finner raskt ut om reglene kan bøyes
• Kort og moro — Hold øktene korte og varierte. Setteren mister fort interessen for lang, repetitiv trening

Jakttrening:

For eiere som ønsker en jakthund, bør jakttreningen starte tidlig:

• Stand — Mange settere viser naturlig standinstinkt fra ung alder. Bygg videre på dette med forsiktig eksponering for fugl
• Innkalling — Absolutt kritisk og bør trenes intensivt fra valp. Bruk fløyte og belønning
• Apportering — Tren grunnleggende apport tidlig
• Felt-trening — Start med organiserte dressurgrupper for stående fuglehunder

Spesielle utfordringer:

• Innkalling med jaktinstinkt — Den største utfordringen. Når setteren fanger en spennende lukt, kan den «koble ut» alt annet. Systematisk trening med gradvis økte distraksjoner er nøkkelen
• Husrenslighet — Generelt ukomplisert, men kan ta noe tid hos enkelte individer
• Alenetid — Setteren er en sosial rase som bør trenes gradvis på å være alene

Sosialisering:

Engelsk setter er naturlig sosial, men tidlig sosialisering sikrer en trygg og balansert hund. Eksponering for ulike miljøer, mennesker, dyr og lyder i valpetiden legger grunnlaget for en harmonisk voksen hund.

En engelsk setter-valp fra en dedikert oppdretter i Norge koster vanligvis mellom 15 000 og 25 000 kroner. Prisen varierer basert på om det er jakt- eller utstillingslinje, foreldredyrenes meritter og oppdretterens erfaring.

Faktorer som påvirker prisen:

• Jakt vs. utstilling — Valper etter foreldre med sterke jaktresultater (jaktprøver, NM) kan koste i øvre sjikt
• Helsetesting — HD, AD, BAER-test, øyelysning og stoffskifteprøve er kostbare undersøkelser
• Foreldrenes meritter — Championtitler, NM-plasseringer eller internasjonale resultater øker ofte prisen
• Etterspørsel — Engelsk setter er en populær rase i Norge, og etterspørselen kan overstige tilbudet

Løpende kostnader per år:

• Fôr — 5 000–8 000 kr (aktiv, mellomstor rase)
• Veterinær — 3 000–6 000 kr (vaksinasjon, årlig sjekk, flåttmiddel)
• Forsikring — 3 000–5 000 kr per år
• Jaktrelaterte kostnader — 3 000–8 000 kr (jaktkort, reise til jaktterreng, dressurgrupper)
• Utstyr — 2 000–5 000 kr (GPS-halsbånd, jaktdekken, transportbur)

Uforutsette kostnader:

HD/AD-operasjon kan koste 20 000–40 000 kr. Allergiutredning og -behandling kan bli en løpende kostnad (3 000–10 000 kr/år). Jakthunder er også utsatt for skader i felt.

Totalkostnad over engelsk setters levetid (10–13 år) kan beregnes til 200 000–350 000 kroner inkludert kjøp, spesielt for aktive jegere.

På Pond kan du finne registrerte engelsk setter-oppdrettere og kommende kull i Norge.

Engelsk setter er en allsidig og sjarmerende rase som fungerer godt både som jakthund og familiehund — forutsatt at aktivitetsbehovet dekkes.

Rasen passer godt for deg som:

• Er jeger eller ønsker å starte med jakt — setter er en fantastisk jakthund i norsk terreng
• Er aktiv og kan tilby minst 1–2 timer daglig mosjon med mulighet for friløping
• Ønsker en mild, vennlig og sosial familiehund
• Liker å være ute i naturen og ta med hunden på turer i skog og fjell
• Har plass til en mellomstor, aktiv hund — gjerne med hage
• Setter pris på en hund som er glad i mennesker og andre dyr

Rasen passer kanskje ikke hvis du:

• Har en stillesittende livsstil uten mulighet for daglig aktivisering
• Ønsker en hund som kan gå løs i utrygge områder — jaktinstinktet er sterkt
• Trenger en vakthund — setteren ønsker alle velkommen
• Vil ha en hund som er lite krevende pelsmessig
• Ikke tåler noe hundelukter — våte setter kan ha en markant lukt
• Er borte mye hjemmefra — rasen trives dårlig alene

Bomiljø:

Engelsk setter trives best med tilgang til hage og natur. Rasen kan bo i leilighet med aktive eiere, men det er krevende. Ideelt bor du nær skog og mark der hunden kan løpe fritt.

Tidskrav:

Regn med 1–2 timer daglig til turer og aktiviteter. Jegere bruker i tillegg tid på dressur og jakthelger. Pelsstell krever 15–30 minutter 2–3 ganger i uken.

Oppsummert: Engelsk setter er rasen for deg som ønsker en mild, aktiv og sosial hund som elsker naturen like mye som deg — og som kan tilby den mosjon og stimulering en fuglehund fortjener.

Jaktlinjer er lettere bygd, har kortere pels og er avlet for hastighet og utholdenhet i felt. Utstillingslinjer (Laverack) er kraftigere, har rikere pels og er avlet for å matche rasestandarden visuelt. Begge typer har det milde temperamentet, men jaktlinjer har generelt sterkere jaktinstinkt og høyere aktivitetsbehov.

Ja, engelsk setter regnes som en utmerket familiehund. Rasen er mild, tålmodig med barn og sosial med andre dyr. Forutsetningen er at hundens aktivitetsbehov dekkes — en understimulert setter kan bli rastløs og vanskelig innendørs.

Engelsk setter trenger minst 1–2 timer daglig med aktiv mosjon, inkludert mulighet for friløping. Rasen er avlet for langvarig arbeid i terrenget og trenger mer enn bare båndspasergang. Jakt, lange turer og fri lek i trygge områder er ideelt.

Belton er betegnelsen på det karakteristiske flekkemønsteret i engelsk setters pels. Det finnes flere fargekombinasjer: blå belton (sort/hvit), orange belton (oransje/hvit), tricolor (blå belton med tan-avtegn), liver belton (brun/hvit) og lemon belton (sitron/hvit). Mønsteret varierer fra tett flekking til åpen flekking.

Det er mulig, men krevende. Engelsk setter er en aktiv rase som trenger mye mosjon og helst mulighet for friløping. I leilighet kreves det at eieren kompenserer med lange, aktive turer og jevnlig tilgang til trygge friområder. Rasen er rolig innendørs når den er tilstrekkelig aktivisert.

Engelsk setter er intelligent og samarbeidsvillig, men kan være noe selvstendig. Rasen responderer best på positiv forsterkning og korte, morsomme treningsøkter. Den største utfordringen er innkalling når jaktinstinktet er aktivert — dette krever systematisk og tålmodig trening fra tidlig alder.

Engelsk setter feller moderat gjennom året, med noe mer felling vår og høst. Regelmessig børsting 2–3 ganger i uken holder fellingen under kontroll. Fjærdanningen på ører, bryst og bena krever ekstra oppmerksomhet for å unngå toving.

Engelsk setter har en forventet levealder på 10–13 år. Med god ernæring, tilstrekkelig mosjon, jevnlig veterinæroppfølging og et aktivt liv kan mange individer nå en god alder. Jaktlinjer har tendens til å leve noe lenger enn utstillingslinjer.