Tibetansk spaniel

Selskapshund

Om
Behove
Helse
Historie
Klubber
Oppdrettere

Aktivitetsnivå

Lav

Størrelse

Liten

Samarbeid

Middels

Pelspleie

Middels

Om

En tibetansk spaniel er liten og robust, og kan virke som en svært grei hund å ha med å gjøre.Det er den da som regel også. Men man må kjenne og respektere rasens vesen for å få det beste ut av den. En må vite hva man kan og ikke kan forvente av den.Det skal ikke stikkes under en stol at en del mennesker slett ikke får noe ideelt samliv med en tibbe'. Det kan blant annet skyldes at de forventer en 'uproblematisk' og føyelig hund.Det kan være nyttig å huske på at den tibetanske spaniel ikke i samme grad som mange andre raser har gjennomgått en langvarig avlsmessig tilpassing til vårt moderne vestlige samfunn. Den har fortsatt mye av den opprinnelige fjellhunden i seg, noe en tydelig kan se ved deres store trang til å sitte høyt eller klatre i bratte terreng.Det sies også om rasen at den er 'listig som en rev, selvstendig som en katt og oppfinnsom som en ape'. Den lager gjerne sine egne regler og vil med den største selvfølgelighet stille spørsmålstegn ved de regler og påbud eieren utsetter den for.Dette skriver seg nok også fra hundens historiske bakgrunn. I de tibetanske fjellene var kampen for å overleve hard, og dumdristige og svake hunder uten selvhevdelse hadde ingen sjanse til å overleve.Dette betyr ikke at en tibetansk spaniel ikke kan eller bør oppdras. Gjør du ikke dette vil den med glede overta styringen. Mange tibber har stor frihetstrang og viser betydelig oppfinnsomhet når det gjelder å komme seg ut av hage eller hus for å inspisere nabolaget.Når de i tillegg er utrolig raske til bens, er det meget viktig å lære valpen/unghunden innkalling så raskt som mulig. Konsekvens er ellers grunnregelen i opplæringen av en tibbe. Med sin intelligens og hukommelse vil hunden legge seg på minne både det du gjør feil og riktig, og den blir usikker hvis du forandrer spillereglene i oppdragelsen.

Behove

Tibetanske spaniels er kjærlige og lojale hunder som trives med menneskelig selskap. De trenger moderat mosjon, men nyter også mer rolige aktiviteter som å sitte i fanget til eieren. Deres pels krever regelmessig børsting for å forhindre floker og holde den sunn.

Helse

Tibetanske spaniels er generelt sunne, men kan være utsatt for enkelte genetiske tilstander som progressiv retinalatrofi (PRA), patellar luxation (når kneskålen beveger seg ut av sin normale posisjon) og periodontisk sykdom

Historie

En tibetansk spaniel har verken jakthunder, apporteringshunder eller gjeterhunder i sine aner. Den måtte aldri lære seg å komme på innkalling, medbringe for eksempel vilt eller budskap, og dens arbeidsdag besto ikke i et dressert samarbeid med eieren.I hjemlandet Tibet ble disse små hundene først og fremst brukt til å varsle når fremmede nærmet seg klostrene. De lå oppe på fjellsidene eller murene rundt klostrene og holdt oppsyn med alt som nærmet seg. Med ulike bjeff fortalte de om det var kjente eller ukjente som nærmet seg. Denne ulike bjeffingen kan en også i dag høre.I tillegg til dette ble hundene brukt som varmekilde i det kalde fjellklimaet. Ønsket om å ha nærkontakt med mennesker ser vi ennå i dag på rasen og det å få ligge tett inn til sin eier enten i sengen, på fanget eller på føttene er nesten en betingelse for å ha en lykkelig tibetansk spaniel.Tibetansk spaniel har en forholdsvis kort historie i Europa. Den ble introdusert i England på begynnelsen av 1900 tallet, uten å gjøre umiddelbar suksess.Andre verdenskrig gjorde nesten slutt på rasen i England, og etter krigen måtte en møysommelig begynne å bygge opp rasen fra et nesten nullpunkt.På 50-60 tallet kom rasen til Norden. De første åra vakte den liten oppmerksomhet, men på 80 tallet vokste interessen sterkt og rasen ble i løpet av få år en av de mest etterspurte miniatyrer.I 1992 ble det registrert 510 valper, tallet har gått noe ned i de senere årene med 367 registrerte valper i 1995, og gått litt opp igjen til 489 registrerte i 2003.