Petit brabancon
Selskapshund
- Om
- Behove
- Helse
- Historie
- Klubber
- Oppdrettere
Aktivitetsnivå
Lav
Størrelse
Liten
Samarbeid
Middels
Pelspleie
Lav
Om
Avbalansert liten hund, våken, stolt, meget knyttet til eieren. Vaktsom, men verken sky eller aggressiv.
Behove
Disse små hundene er en mindre versjon av griffon bruxellois og har et moderat aktivitetsnivå. De trenger regelmessig mosjon, men vil ikke kreve like mye som større raser. De elsker selskap og kan bli deprimerte hvis de blir for mye alene. Som med alle hunderaser, bør de få sosialiseringstrening fra tidlig alder for å utvikle en positiv holdning til fremmede og andre dyr. Petit Brabançons har også en tendens til å få tannproblemer, så tannhelse bør være en prioritet.
Helse
Disse rasene er generelt friske og robuste, og hundene lever gjerne lenge og er generelt i god fysisk form til godt opp i årene.I følge raseklubbens rasespesifikk avlsstrategi er griffon en rase som ikke oftere oppsøker veterinær enn andre hunder. De vanligste problemene er i følge Agria Dyreforsikring patellaproblemer (som er et problem som oftere rammer hunder under 10 kg), påførte øyeskader og urinstein.
Historie
De tre rasene (Griffon Bruxellois,GriffonBelgeog PetitBrabançon) stammer fra en liten strihåret belgisk hunderase ('Smousje'). Opprinnelig fantes rasen i områdene rundt Brussel. På 1900-tallet ble rasene King Charles spaniel og mops blandet inn, noe som også brakte innden korte nesen, korthårsgenet og den svarte fargen. De korthårede valpene ble i en periode fjernet som uønskede individer. Etter hvert fikk man heldigvis opp øynene for de flotte kvalitetene til de korthårede valpene. Det ble bestemt å godkjenne dem under navnet PetitBrabançon.\nRasen er kjent som 'belgisk rottehund' ogble avlet for å passe på hestekjerrer og for å holde stallen fri for gnagere.\nI 1883 ble de første Griffon bruxellois registrert i avlsbasen L.O.S.H (The St.Hubert stud book). Rasens storhetstid var rundt 1890. Da flyttet griffonene fra stallene og inn i adelen. Fra 1900 økte rasens popularitet, mye takket være kongelig interesse i rasen fra dronning Marie-Henriette av Belgia. Rasen ble eksportert ut av Belgia, noe som er grunnlag for rasen slik den er i dag. Rasen var nær ved å bli utryddet i sitt hjemland under 2. verdenskrig. Den ble bygget opp igjen stort sett av en kennel, som var MlleWarzee's kennel: du Clos des Orchidees. Rasen har dessverre aldri gjenvunnet sin popularitet, og er i dag å anse som en 'liten' rase.
Klubb
Kommer snart
