Irsk ulvehund

Om

Kort fortalt er en irsk ulvehund meget stor, vennlig, kjærlig, overbærende og aristokratisk. Utseendemessig er ulvehunden først og fremst bemerkelsesverdig på grunn av sin størrelse. Til tross for sin størrelse er ulvehunden ikke klosset og vanskelig å ha innendørs. Den er rolig, nærmest doven, og tilbringer det meste av tiden liggende eller tuslende fredelig omkring. Den trives best når den er i god kondisjon og den bør ha mulighet til å få løpe fritt ganske ofte. Ulvehunden er meget vennlig. Men størrelsen i seg selv har en avskrekkende virkning. Usedvanlige lyder, lukter og synsinntrykk, især etter mørkets frembrudd, får de fleste ulvehunder til å advare med en dyp, respektinngytende gjøing. Ulvehunden knytter seg sterkt til sin familie og er en utpreget familiehund. Også katter, hunder og andre husdyr blir helt naturlig betraktet som en del av familien. Ulvehunden trives best om den får være en del av familien og trives dårlig med å være alene mer enn 6-7 timer daglig. Forbausende mange, størrelsen tatt i betraktning, velger å skaffe seg ulvehund nr to og opplever at man har dobbelt glede og mindre jobb med to enn med en hund!

Behov

Irsk ulvehund er en stor og aktiv rase som krever mye mosjon og stimulering for å trives. På grunn av deres størrelse og energinivå, bør de ha tilgang til et stort område hvor de kan bevege seg fritt og utforske. Lange turer og løpeturer i naturen vil hjelpe dem med å forbrenne energi og opprettholde god fysisk helse. Irsk ulvehund er også en intelligent rase som trenger mentale utfordringer for å være lykkelige og sunne. Intellektuelle øvelser, som å lære triks eller delta i lydighet og agility-konkurranser, vil gi dem nødvendig stimulering og forhindre kjedsomhet.

Helse

Irske ulvehunder er generelt svært friske frem til de får en livstruende sykdom. Hjertesvikt, beinkreft, lungebetennelse og magedreining er de vanligste dødsårsakene i rasen. På grunn av hundenes store størrelse, blir ofte veterinærkostnadene høye når noe skjer. En god forsikring er derfor sterkt anbefalt.Gjennomsnittlig levealder er ca 7,5 år. Tisper lever gjennomsnittlig ett halvt år lenger enn hanner.

Historie

Hvor gammel rasen er og hvor den opprinnelig kom fra vet man ikke med sikkerhet. Gravfunn bl.a. i Wales antyder en alder på mer enn 5000 år. Første gang vi med sikkerhet finner rasen omtalt er i et brev fra Symmachus skrevet i år 39 e.Kr. til sin bror Flavianus som da var i England. I dette brevet takker han for de sju ulvehundene han hadde mottatt. Han skriver bl. a. 'de er større enn føll og vakte skrekkblandet beundring hvor de viste seg'. Hundene var berømte for sin enorme størrelse, sin skjønnhet, styrke, sitt mot og lojalitet overfor sin eier. De ble brukt til jakt på storvilt, såsom villsvin, ulv og hjort og de ble også brukt som krigshunder. De ble da trent til å rive en rytter ut av sadelen, eller ut av krigsvognen. I historien om Kong Cormac er det flere beretninger om Finn, som var fører av kongens hundehær, 300 voksne og 200 valper, og hans hund Conbec. Vi vet også at det i slaget mot romerne ved Hadrians mur ble brukt store hundeflokker. Hundene stod for stort mannefall blant romerne, og enda i dag finner vi i dette området steder som bærer navn etter hunder og deres førere.

Klubb