Nova Scotia Duck Tolling Retriever har sin opprinnelse i Little River Harbour i Nova Scotia, Canada, der rasen ble utviklet på begynnelsen av 1800-tallet. Tolleren ble avlet for en unik jaktmetode: å lokke (tolle) nysgjerrige ender innenfor skuddhold ved å leke langs vannkanten, og deretter apportere skutt fugl.

Jaktmetoden er inspirert av revens naturlige atferd — rever ble observert lekende langs vannkanten, noe som tiltrakk nysgjerrige ender. Kanadiske jegere ønsket å gjenskape dette med en hund og krysset sannsynligvis Chesapeake Bay Retriever, cocker spaniel, irsk setter og muligens spitz-typer for å skape den perfekte tollinghunden.

Rasen ble opprinnelig kjent som «Little River Duck Dog» og ble offisielt anerkjent av Canadian Kennel Club i 1945 under sitt nåværende navn. FCI anerkjente rasen i 1982.

• FCI-gruppe — Gruppe 8: Retrievere, stötövare og vattenhundar
• Opprinnelig bruk — Tolling (lokking) og apportering av andefugl
• Særpreg — Den minste retrieveren, unik jaktmetode, karakteristisk «tollerscream»

I Norge har tolleren blitt en svært populær rase de siste tiårene. Fra å være en relativt ukjent rase har den vokst til å bli en av de mest ettertraktede familje- og sporthundene i Norge. Norske toller-eiere er aktive i jakt, lydighet, agility og utstilling, og miljøet rundt rasen er engasjert og kunnskapsrikt.

Tolleren er en intelligent, energisk og arbeidsvillig hund med et temperament som skiller seg fra de andre retrieverrasene. Rasen kombinerer retrieverens samarbeidsvilje med en mer selvstendig og reservert side.

• Intelligens — Tolleren er svært smart og lærer raskt. Den trenger mental stimulering og liker å ha noe å gjøre. Uten utfordringer finner den sine egne prosjekter.
• Energi — Rasen har et høyt energinivå og en «på-knapp» som aktiveres av lek og aktivitet. Samtidig kan en godt trent toller være rolig og avslappet innendørs.
• Reserverthet — I motsetning til den generelt outgoing golden retrieveren er tolleren ofte reservert overfor fremmede. Den er ikke sky, men trenger tid til å varme opp til nye mennesker.
• Følsomhet — Tolleren er en sensitiv rase som reagerer sterkt på stemninger og stemme. Harde korreksjoner kan gjøre den engstelig eller reservert.

Med barn er tolleren vanligvis leken og tålmodig. Rasen har mye energi til lek og kan være en fantastisk lekekamerat. Vær oppmerksom på at tollerens intense lekstil kan bli overveldende for svært små barn.

Med andre hunder fungerer tolleren generelt godt, spesielt med hunder den er sosialisert med. Noen individer kan være selektive i sitt valg av hundekamerater.

«Tollerscreamen» er et karakteristisk høyfrekvent hyl/skrik som rasen kan lage når den er veldig ivrig eller opphisset. Ikke alle tollere gjør dette, men det er vanlig og kan overraske uerfarne eiere. Det er helt normalt og kan ikke trenes bort — kun håndteres.

Tolleren er en svært aktiv rase som krever betydelig daglig mosjon og mental stimulering. Rasen ble avlet for intenst arbeid i felt og på vann, og den energien må kanaliseres konstruktivt.

Daglig aktivitet bør inkludere minst 1,5–2 timer med variert mosjon. Mental stimulering gjennom trening og problemløsning er like viktig som fysisk aktivitet.

Aktiviteter som passer rasen:

• Apportering — Rasens naturlige element. Tollerens apporteringsglede er legendarisk, og dummy-trening er en utmerket aktivitet
• Agility — Rasens hurtighet, smidighet og samarbeidsvilje gjør den til en fremragende agilityhund
• Lydighet — Tolleren utmerker seg i lydighetsprøver og trives med presist samarbeid
• Jakt — Rasen er en dyktig apporteringshund på and og annen fugl
• Rallylydighet — En morsom aktivitet som kombinerer lydighet med bevegelse
• Vannaktiviteter — De fleste tollere elsker vann og er dyktige svømmere
• Nosework — Utnytter rasens gode nese og problemløsningsevner

Viktig å vite:

• Tolleren har en intens «på-knapp» — den kan gå fra ro til full fart på et øyeblikk. Lær hunden å roe seg ned etter aktivitet
• Rasen trenger mental stimulering minst like mye som fysisk aktivitet
• En understimulert toller kan bli destruktiv, bjeffeglad og hyperaktiv
• Valper bør aktiviseres gradvis — overtrening av en valpekropp kan gi fremtidige leddproblemer
• Tolleren kan bli avhengig av ball/dummykast — varier aktivitetene for å forebygge tvangspreget atferd

For norske eiere finnes det et stort og aktivt miljø for tollertrening og hundesport. Mange raseklubber tilbyr organiserte treningsgrupper.

Tolleren er generelt en sunn og robust rase med forventet levealder på 12–14 år. Rasen har imidlertid noen spesifikke helseproblemer som potensielle eiere og oppdrettere bør kjenne til.

Vanlige helseproblemer:

• Hofteleddsdysplasi (HD) — Forekommer i rasen, men forekomsten har blitt redusert gjennom systematisk avl.
• Progressiv retinal atrofi (PRA) — Arvelig øyesykdom som fører til gradvis blindhet. DNA-test er tilgjengelig (prcd-PRA).
• Addisons sykdom (hypoadrenokortisisme) — En alvorlig tilstand der binyrene produserer for lite hormoner. Relativt vanlig i rasen sammenlignet med andre. Krever livslang medisinering.
• Immunmediert reumatisk sykdom (IMRD) — Også kalt «tollersykdom» — en immunmediert tilstand som gir leddproblemer, feber og stivhet. Kan behandles, men krever rask diagnose.
• Degenerativ myelopati (DM) — Progressiv nervesykdom i ryggmargen. DNA-test er tilgjengelig.
• Cleft palate (ganespalte) — Forekommer noe hyppigere i rasen enn gjennomsnittet.

Anbefalte helsetester før avl:

• HD-røntgen — Offisiell hofteleddsvurdering (NKK-krav)
• Øyelysning (ECVO) — Årlig undersøkelse hos øyeveterinær
• PRA-gentest (prcd-PRA) — DNA-test, obligatorisk for ansvarlig avl
• DM-gentest — DNA-test for degenerativ myelopati
• Mentalbeskrivelse (MH) — Anbefalt for å dokumentere gemytt

En seriøs oppdretter tester for alle kjente arvelige sykdommer og er åpen om forekomst av Addisons sykdom og IMRD i sine linjer. Raseklubben i Norge har tydelige anbefalinger for helsetesting.

Tolleren har en middels lang, vannavvisende dobbeltpels med tett underull og et glatt til lett bølget dekkhår. Pelsen er designet for å beskytte mot kaldt vann og krever jevnlig, men ikke overdrevet vedlikehold.

Ukentlig stell:

• Børsting — Børst pelsen grundig 1–2 ganger i uken med en piggbørste eller slickerbørste. Fokuser på områdene bak ørene, under forbeina og på «buksene» der pelsen tover lettest.
• Kamming — Bruk en grov kam for å sjekke underullen for knuter og filting.

Felling:

Tolleren feller moderat gjennom året med to kraftigere fellingsperioder vår og høst. I fellingsperiodene anbefales daglig børsting for å fjerne løs underull.

• Bruk en underullsrive forsiktig for å fjerne løs underull
• Aldri barber eller klipp pelsen kort — den vannavvisende dobbeltpelsen trenger å være intakt for å fungere optimalt
• Etter en grundig fellingsperiode ser pelsen mye tynnere ut — dette er normalt

Etter vannaktiviteter:

• La pelsen lufttørke eller bruk et håndkle. Den vannavvisende pelsen tørker relativt raskt
• Skyll av saltvann etter sjøbad — salt kan tørke ut hud og pels
• Sjekk ørene ekstra grundig etter svømming for å forebygge øreinfeksjon

Øvrig stell:

• Bading — Sjelden nødvendig, kanskje 3–4 ganger i året. Hyppig bading fjerner naturlige oljer
• Klør — Klipp hver 2.–4. uke
• Ører — Sjekk ukentlig, spesielt etter svømming
• Tenner — Regelmessig tannpuss, 2–3 ganger i uken

Tollerens pels er relativt lettstelt sammenlignet med mange andre langhårede raser. Med jevnlig børsting holder pelsen seg vakker og funksjonell.

Tolleren er en av de mest trenbare rasene som finnes. Rasen kombinerer høy intelligens med sterk arbeidsvilje og apporteringsglede — men krever en eier som forstår rasens spesielle temperament.

Grunnleggende oppdragelse:

• Positiv forsterkning — Tolleren responderer fantastisk på belønningsbasert trening. Bruk godbiter, lek og apportering som belønning
• Variasjon — Hold treningsøktene korte, varierte og morsomme. Tolleren kjeder seg av repetisjon og kan «koble ut» hvis treningen oppleves som monoton
• Lav terskel for frustrasjon — Unngå for mange gjentakelser og for harde korreksjoner. En frustrert toller kan bli apatisk eller «screame»
• Rolighetstrening — Like viktig som aktivitetstrening. Lær tolleren å roe seg ned, ligge rolig og vente — dette er ofte vanskeligere enn de aktive øvelsene

Spesifikke treningsområder:

• Innkalling — Start tidlig med solid innkalling. Bruk fløyte og belønning. En toller med ball-fokus kan bli vanskelig å kalle inn
• Impulskontroll — Tren «vent», «bli» og «ta det rolig» systematisk. Tolleren har mye driv og trenger å lære selvkontroll
• Apportering — Rasens naturlige styrke. Bygg opp et solid apporteringsprogram med leveranse i hand, retningsanvisninger og markering

Sosialisering:

Tollerens naturlige reserverthet overfor fremmede gjør tidlig sosialisering spesielt viktig:

• Introduser valpen for mange ulike mennesker i positive situasjoner
• La fremmede gi godbiter uten å presse seg på — tolleren må få nærme seg i eget tempo
• Eksponering for ulike miljøer, lyder og underlag er viktig
• Valpekurs og unghundkurs anbefales sterkt

Avansert trening: Tolleren blomstrer med en organisert aktivitet å jobbe mot. De fleste toller-eiere anbefaler å starte med en form for hundesport innen det første leveåret.

En toller-valp fra en dedikert oppdretter i Norge koster vanligvis mellom 18 000 og 30 000 kroner. Tolleren er en populær rase i Norge, og etterspørselen er ofte høy.

Faktorer som påvirker prisen:

• Etterspørsel — Tolleren er svært populær, og mange oppdrettere har ventelister
• Helsetesting — PRA-gentest, DM-gentest, HD-røntgen, øyelysning og mentalbeskrivelse er kostbare, men viktige undersøkelser
• Foreldrenes meritter — Valper etter foreldre med jaktprøver, lydighetsresultater eller championtitler kan koste mer
• Oppfølging — Dedikerte oppdrettere tilbyr livslang veiledning og oppfølging

Løpende kostnader per år:

• Fôr — 4 000–7 000 kr (aktiv mellomstor rase)
• Veterinær — 3 000–6 000 kr (vaksinasjon, årlig sjekk)
• Forsikring — 3 000–5 000 kr per år
• Trening/hundesport — 3 000–8 000 kr (klubbkontingent, kurs, stevner, treningsutstyr)
• Utstyr — 2 000–5 000 kr (dummyer, treningsutstyr, transportbur)

Uforutsette kostnader:

Addisons sykdom krever livslang medisinering (5 000–15 000 kr/år). HD-operasjon kan koste 20 000–40 000 kr. IMRD-behandling kan også bli kostbar.

Totalkostnad over tollerens levetid (12–14 år) kan beregnes til 200 000–350 000 kroner inkludert kjøp, avhengig av helsetilstand og aktivitetsnivå.

På Pond kan du finne registrerte toller-oppdrettere og kommende kull i Norge.

Tolleren er en fantastisk rase for aktive eiere som ønsker en intelligent, allsidig og vakker hund. Men rasens høye aktivitetsbehov og spesielle temperament betyr at den ikke passer for alle.

Rasen passer godt for deg som:

• Er aktiv og har tid til minst 1,5–2 timer daglig mosjon og trening
• Ønsker å drive hundesport — agility, lydighet, jaktprøver, rallylydighet eller nosework
• Verdsetter en intelligent hund som du kan trene og utvikle over tid
• Er tålmodig og forstår at tolleren trenger tid med nye mennesker
• Er villig til å investere i systematisk trening og sosialisering
• Liker vannaktiviteter og friluftsliv

Rasen passer kanskje ikke hvis du:

• Har en stillesittende livsstil med lite tid til daglig aktivitet
• Ønsker en hund som er umiddelbart glad i alle fremmede
• Forventer en «lett» hund som ikke krever mye trening
• Irriteres av høye lyder — «tollerscreamen» kan være intens
• Ikke har mulighet til å drive organisert trening eller hundesport
• Er borte mye hjemmefra — tolleren trenger kontakt og aktivering

Bomiljø:

Tolleren trives best med tilgang til hage og natur, men kan bo i leilighet med dedikerte eiere som kompenserer med daglig aktivitet. Nærhet til vann og friområder er en stor fordel.

Tidskrav:

Regn med 2–3 timer daglig til turer, trening og mental stimulering. I tillegg kommer tid til hundesport og systematisk trening.

Oppsummert: Nova Scotia Duck Tolling Retriever er rasen for aktive mennesker som ønsker en allsidig, intelligent og vakker hund å trene, konkurrere og leve aktivt med — og som setter pris på en litt annerledes retriever med egen personlighet.

Tolling betyr å lokke eller lure. Nova Scotia Duck Tolling Retriever ble avlet for å leke langs vannkanten for å vekke nysgjerrigheten til andefugl, slik at de svømmet nærmere land og innenfor skuddhold. Metoden er inspirert av revens naturlige atferd ved vannkanten.

«Tollerscreamen» er et høyfrekvent hyl eller skrik som mange tollere lager når de er svært opphisset eller ivrige — typisk før apportering eller i forbindelse med lek. Det er helt normalt for rasen og kan ikke trenes bort, men intensiteten kan reduseres ved å trene impulskontroll.

Ja, tolleren kan være en utmerket familiehund for aktive familier. Rasen er leken, tålmodig med barn og lojal mot familien. Forutsetningen er at familjen kan tilby tilstrekkelig aktivitet og mental stimulering — en understimulert toller er ingen enkel familiehund.

Addisons sykdom (hypoadrenokortisisme) er en tilstand der binyrene produserer for lite hormoner. Tolleren er mer utsatt enn de fleste andre raser. Symptomene inkluderer slapphet, oppkast, diaré og kollapslignende episoder. Tilstanden kan behandles med livslang hormonterapi og gir vanligvis god livskvalitet.

Tolleren er den minste av retrieverrasene. Hannhunder veier typisk 20–23 kg med en skulderhøyde på 48–51 cm. Tisper veier 17–20 kg med en skulderhøyde på 45–48 cm. Rasen er kompakt og atletisk bygd.

De fleste tollere elsker vann og er dyktige svømmere. Rasen ble avlet for arbeid i og ved vann, og den vannavvisende dobbeltpelsen er designet for å tåle kaldt vann. Noen individer trenger litt tilvenning, men de fleste tar til vannet naturlig.

Tolleren trenger minst 1,5–2 timer daglig med variert aktivitet, inkludert både fysisk mosjon og mental stimulering. De fleste toller-eiere anbefaler å drive organisert hundesport for å dekke rasens behov for utfordringer. Rolighetstrening er like viktig som aktiv trening.

Nova Scotia Duck Tolling Retriever har en forventet levealder på 12–14 år. Med god ernæring, jevnlig veterinæroppfølging, tilstrekkelig aktivitet og bevisst helsetesting i avl kan mange individer leve et langt og aktivt liv.