Labrador retriever stammer fra Newfoundland i Canada, der den ble brukt av fiskere til å hale inn garn og apportere fisk som slapp unna. Rasen ble videreutviklet i England på 1800-tallet, der adelen oppdaget dens apporteringsevner og begynte å bruke den som jakthund. The Kennel Club anerkjente rasen i 1903.

I dag er labrador retriever den mest registrerte rasen i NKK og i mange andre land. Rasen finnes i tre farger: sort, gul og sjokolade.

Det finnes to hovedtyper: brukslinje (slankere, mer energisk) og utstillingslinje (kraftigere bygd, roligere).

Labrador retriever er kjent for et stabilt, vennlig og utadvendt gemytt. Rasen er ekstremt menneskeorientert og har en naturlig entusiasme som smitter over på alle rundt den. Labradorer er tålmodige med barn, sosiable med andre hunder og har sjelden noe imot fremmede.

Rasen er aktiv og leken langt opp i voksen alder. En labrador vil gjerne delta i alt familien gjør. De er ikke velegnede vakthunder — de fleste labradorer ønsker besøkende velkommen med logring.

Brukslinjehunder er gjerne mer intense og energiske, mens utstillingslinjen er noe roligere.

Labrador retriever er en aktiv rase som trenger 1–2 timer daglig mosjon. Rasen elsker å svømme, apportere og gå lange turer.

Mental stimulering er viktig — søkstrening, lydighetstrening og apporteringsøvelser holder labradoren fornøyd. Rasen har en tendens til overvekt hvis den ikke får nok mosjon, noe som kan forkorte levetiden.

Valper og unge labradorer er svært energiske og trenger rikelig med aktivitet, men husk at ledd og skjelett er sårbare under vekstperioden. Tilpass aktiviteten til alderen: rolige turer for valper, mer intense aktiviteter for voksne hunder.

Labrador retriever er generelt en robust rase, men har noen arvelige helseutfordringer. Hofteleddsdysplasi (HD) og albueleddsdysplasi (AD) er de vanligste ortopediske problemene. Øyesykdommer som progressiv retinal atrofi (PRA) og katarakt forekommer.

Exercise Induced Collapse (EIC, anstrengelsesutløst kollaps) er en tilstand som gir muskelsvakhet ved intens aktivitet. Overvekt er et utbredt problem som øker risikoen for leddlidelser og diabetes.

Norsk Retrieverklubb anbefaler helsetesting av avlshunder for HD, AD, øyelysning og PRA (DNA-test). Oppdrettere som følger anbefalingene dokumenterer testresultatene.

Forventet levealder er 10–13 år.

Labrador retriever har en kort, tett dobbelpels med vannavstøtende underull. Rasen er relativt lettstellt, men feller mye — spesielt under fellingsperiodene vår og høst. Børst pelsen 1–2 ganger i uken for å fjerne løse hår og holde pelsen sunn.

Under felling kan daglig børsting være nødvendig. Labradorer elsker vann og gjørme, så bading etter behov er vanlig.

Sjekk ørene regelmessig — rasen er utsatt for ørebetennelse på grunn av hengende ørelapper. Klipp klør jevnlig og hold tennene rene. Labradoren trenger ikke klipping eller trimming av pelsen.

Labrador retriever er en av de enkleste rasene å trene. Rasen er intelligent, ivrig etter å gjøre eieren fornøyd og sterkt motivert av mat og lek. Positiv forsterkning fungerer svært godt.

Start sosialiseringen tidlig og gi valpen mange gode opplevelser. Viktige treningsfokus for labrador inkluderer å lære å gå pent i bånd (rasen er sterk og kan dra), impulskontroll rundt mat og unngå hopping på folk. Labradorer lar seg lett motivere med godbit, men vær oppmerksom på mengden — rasen er utsatt for overvekt.

Rasen trives med lydighet, agility, apportering og søkstrening.

En labrador retriever-valp fra en oppdretter som følger Norsk Retrieverklubbs avlsanbefalinger koster vanligvis mellom 20 000 og 30 000 kroner. Prisen varierer basert på helsetesting av foreldrene, stamtavle og oppdretterens erfaring.

Regn med startutgifter for utstyr, vaksinering og forsikring på 5 000–10 000 kroner. Årlige kostnader for fôr, forsikring, veterinær og utstyr ligger typisk på 15 000–25 000 kroner.

Vær spesielt oppmerksom på fôrkostnader — labradorer har god appetitt og trenger riktig mengde kvalitetsfôr for å unngå overvekt.

Labrador retriever passer for aktive familier, førstegangseiere og folk som ønsker en sosial og allsidig hund. Rasen er tålmodig med barn og tilpasningsdyktig. Labrador passer dårligere for deg som ønsker en rolig, selvstendig hund, er borte fra hjemmet store deler av dagen, eller ikke liker hundehår overalt.

Rasen har et stort behov for mosjon og sosial kontakt. En understimulert labrador kan bli destruktiv.

Vurder også at rasen er sterk og energisk — du trenger tid og overskudd til daglig trening og aktivitet, spesielt det første året.

En valp fra en oppdretter som helsetester avlshundene koster vanligvis 20 000–30 000 kroner. Prisen avhenger av helsetesting, stamtavle og oppdretter. Sjokoladefarget labrador kan noen ganger koste noe mer grunnet etterspørsel.

Ja, labrador retriever regnes som en av de aller beste familierasene. De er tålmodige med barn, vennlige mot alle og tilpasser seg de fleste familiesituasjoner. Rasen trenger aktive familiemedlemmer som kan gi den nok mosjon og stimulering.

Rasen trenger 1–2 timer daglig aktivitet — turer, svømming, apportering og lek. Mental stimulering med søkstrening og lydighet er like viktig. En labrador uten nok mosjon kan utvikle overvekt og uønsket atferd.

Ja, labradoren feller mye til tross for kort pels. Rasen har tett dobbelpels som feller jevnt hele året og ekstra mye vår og høst. Regelmessig børsting hjelper, men forvent hundehår på møbler og klær.

De vanligste er hofteleddsdysplasi (HD), albueleddsdysplasi (AD), øyesykdommer (PRA) og Exercise Induced Collapse (EIC, anstrengelsesutløst kollaps). Overvekt er et stort problem i rasen og øker risikoen for mange sykdommer. Velg en oppdretter som helsetester avlshundene.

Ja, rasen er svært treningsvillig og intelligent. Labradorer er matmotiverte og ivrige etter å samarbeide, noe som gjør trening effektivt. De brukes som førerhunder, tollhunder og søk- og redningshunder nettopp fordi de er så lette å trene.

Det er mulig med nok mosjon, men ikke ideelt. Labrador er en stor, aktiv hund som trenger daglig mosjon og plass. Bor du i leilighet, må du kompensere med hyppige turer og aktiviteter ute. Rasen tilpasser seg, men trives best med hage.

Forventet levealder er 10–13 år. Studier viser at slanke labradorer lever i snitt 2 år lenger enn overvektige. God ernæring, riktig mengde mosjon og regelmessige veterinærsjekker bidrar til et langt liv.