Dreveren er en svensk hunderase med røtter tilbake til 1800-tallet. Rasen stammer fra krysninger mellom westfalske dachsbracke (en tysk kortbeint støver) og lokale svenske støvere. Resultatet ble en kortbeint jakthund som var perfekt tilpasset skandinavisk terreng og vilttyper.

Navnet «drever» ble vedtatt i 1947 etter en navnekonkurranse i den svenske avisen Dagens Nyheter. Rasen ble samme år offisielt anerkjent av Svenska Kennelklubben. I Sverige er dreveren en av de mest populære jakthundrasene og har lenge vært den nest mest registrerte rasen i landet.

• FCI-gruppe — Gruppe 6: Støvere, sporhunder og beslektede raser
• FCI-anerkjent — 1953
• Opprinnelsesland — Sverige
• Opprinnelig bruk — Drev av rådyr, hare og rev. Den korte beinhøyden gjør at viltet driver saktere og gir jegeren bedre skuddmuligheter
• Særpreg — Kombinasjonen av kort beinhøyde og kraftig, muskuløs kropp gir dreveren et unikt utseende blant støvere

I Norge er dreveren godt etablert og populær blant jegere. Rasen brukes primært til rådyrjakt og harejakt, og norske oppdrettere har bidratt til rasens utvikling i mange tiår. NKK registrerer et solid antall valper hvert år, og det finnes et aktivt oppdrettermiljø over hele landet.

Dreveren er en vennlig, modig og sta hund med en herlig kombinasjon av arbeidslyst og familievennlighet. Rasen er kjent for å være like trivelig i stuen som den er effektiv i skogen.

• Vennlighet — Dreveren er en åpen og sosial hund som trives i selskap med mennesker. Rasen er sjelden aggressiv eller sky og møter de fleste med en logrende hale
• Mot — Til tross for den lave kroppshøyden er dreveren en modig jeger som ikke nøler med å forfølge rådyr og rev gjennom tett kratt
• Stahet — Som mange støvere har dreveren et sterkt viljestyrt temperament. Når nesen tar over, er det lite annet som teller
• Utholdenhet — Dreveren kan jakte i timevis uten å gi seg. Den korte beinhøyden kompenseres av en kraftig muskulatur og et utrøttelig driv

Med barn er dreveren en utmerket kamerat. Rasen er tålmodig, robust og glad i lek. Dreveren er stor nok til å tåle barns lek, men liten nok til å være håndterlig for barn.

Med andre dyr er dreveren vanligvis sosial og fredelig, spesielt med andre hunder. Rasen har tradisjonelt vært brukt sammen med andre hunder under jakt og er vant til å samarbeide. Katter og småhunder bør introduseres tidlig.

Dreveren er en ukomplisert hund som krever lite drama og gir mye glede. Rasens største utfordring er jaktinstinktet — en drever på spor er vanskelig å stoppe.

Dreveren har et moderat til høyt aktivitetsbehov og trenger daglig mosjon og mental stimulering for å trives. Rasen er bygget for utholdende jakt og har mer energi enn størrelsen tilsier.

Daglig aktivitet bør inkludere minst 45–75 minutter med mosjon, gjerne i form av turer i naturen med nese-aktiviteter.

Aktiviteter som passer rasen:

• Jakt — Rådyrjakt og harejakt er rasens naturlige element. Dreveren jakter i moderat tempo, noe som gjør den ideell for norske jaktforhold
• Sporaktiviteter — Blodspor, ettersøk og nosework er utmerkede aktiviteter som utnytter rasens fremragende nese
• Turer i naturen — Dreveren elsker å utforske i skog og mark. Varierte turer med mulighet for å snuse og utforske er ideelt
• Apport og lek — Rasen liker interaktiv lek med eieren og kan glede seg over enkel apporttrening
• Svømming — Mange drevere liker vann og tar gjerne en dukkert om sommeren

Viktig å vite:

• Dreveren bør ikke slippes løs uten solid innkalling — sporet er alltid fristende
• Den korte beinhøyden betyr ikke lavt energinivå — dreveren har mer utholdenhet enn mange større raser
• Bruk GPS-halsbånd hvis hunden slippes løs på tur eller jakt
• Rasen kan bli overvektig ved for lite aktivitet og for mye fôr — hold øye med vekten
• Dreveren trives med daglig variasjon og kjeder seg av de samme rutinene

For norske eiere er dreveren en perfekt turkamerat i norsk natur. Den kompakte størrelsen gjør den enkel å ha med i bilen og på hytta, mens utholdenheten gjør den til en god følgesvenn på lengre turer.

Dreveren er en robust og generelt frisk rase med forventet levealder på 12–15 år. Den brede genpopulasjonen i Skandinavia bidrar til god genetisk helse, men det finnes noen utfordringer å kjenne til.

Vanlige helseproblemer:

• Ryggproblemer (diskusprolaps) — Den lange ryggen i kombinasjon med korte ben kan disponere for ryggproblemer. Forebygg ved å unngå hopping fra høyder og hold hunden i god fysisk form
• Ørebetennelse — De hengende ørene gir redusert luftsirkulasjon og økt risiko for øreinfeksjoner. Regelmessig rengjøring er viktig
• Overvekt — Dreveren har god appetitt og kan lett legge på seg. Overvekt belaster ryggen ekstra
• Hofteleddsdysplasi (HD) — Forekommer i moderat grad i rasen
• Øyeproblemer — Enkelte tilfeller av progressiv retinal atrofi (PRA) og katarakt er rapportert

Anbefalte helsetester før avl:

• HD-røntgen — Hofteleddundersøkelse med NKK-gradering
• Øyelysning (ECVO) — Undersøkelse for arvelige øyesykdommer
• Ryggvurdering — Veterinærvurdering av rygg og bevegelsesmønster
• Generell helseundersøkelse — Helhetsvurdering av avlsdyrets helse og kondisjon

Forebygging av ryggproblemer:

• Hold hunden i normalvekt — overvekt er den største risikofaktoren
• Unngå at hunden hopper opp og ned fra høye møbler, bilen eller trapper
• Sørg for god muskulatur gjennom jevn, daglig mosjon
• Bruk rampe til bilen og sengen hvis hunden har tilgang

Dedikerte oppdrettere prioriterer avlsdyr med friske rygger, gode hofter og dokumenterte helseresultater.

Dreveren har en tett, rett og hardtliggende pels med god underpels som gir beskyttelse mot vær og vind. Pelsen er enkel å vedlikeholde og krever minimalt med stell.

Ukentlig stell:

• Børsting — Børst pelsen 1–2 ganger i uken med en fast børste for å fjerne løst hår og smuss. Dreveren er en lettstelltrase som ikke krever mye pelsstell
• Felleskifte — Rasen røyter moderat, med økt røyting vår og høst. Daglig børsting med underullsrive i disse periodene holder røytingen under kontroll

Bading og rengjøring:

• Bading — Hver 6.–8. uke eller etter behov. Den harde pelsen slipper smuss lett og holder seg relativt ren
• Etter jakt — Sjekk pelsen grundig for flått, kvister og sår etter turer i skogen
• Poter — Sjekk og rengjør potene regelmessig, spesielt etter tur i våt eller salt terreng

Øvrig stell:

• Ører — Spesielt viktig for dreveren. De lange, hengende ørene krever ukentlig rengjøring for å forebygge ørebetennelse. Løft ørelappene og sjekk for rødhet, lukt og opphopning av smuss
• Tenner — Børst tennene 2–3 ganger i uken for å forebygge tannstein
• Klør — Klipp etter behov, vanligvis hver 2.–4. uke. Aktive jakthunder sliter klørne naturlig
• Vekt — Vei hunden regelmessig og hold den i normalvekt. En slank drever er en frisk drever

Stell etter jakt:

Etter jaktdager bør du gjøre en grundig sjekk: se etter sår i potene, flått i pelsen (spesielt i ørefoldene) og fremmedlegemer mellom tærne. Tørk hunden godt og gi den en varm, tørr plass å hvile.

Dreveren er en intelligent og arbeidslystenhund som lærer raskt når treningen er motiverende. Som alle støvere styres rasen av nesen, og treningen må ta hensyn til dette sterke instinktet.

Grunnleggende oppdragelse:

• Positiv forsterkning — Dreveren responderer godt på belønningsbasert trening. Bruk godbiter, lek og ros som motivasjon
• Innkalling — Den absolutt viktigste øvelsen. Tren innkalling konsekvent fra valpealder, og gjør det til den mest lønnsomme handlingen hunden kan gjøre
• Kobbelvante — Lær hunden å gå pent i bånd tidlig. Dreveren kan trekke kraftig når den fanger en fert
• Korte, motiverende økter — Rasen lærer best i korte, varierte treningsøkter (5–10 minutter) med høy belønningsrate

Jakttrening:

• Sporarbeid — Start med enkle spor med godbit-belønning og bygg gradvis kompleksitet
• Drevtrening — Tren hunden til å drive viltet i riktig tempo og holde kontakt med jegeren
• Samarbeid — Bygg et godt samspill mellom hund og jeger gjennom regelmessig trening sammen

Vanlige utfordringer:

• Sporavhengighet — Dreveren kan bli fullstendig oppslukt av et spor. Jobb med innkalling tidlig og konsekvent, og forstå at dette er et livslangt prosjekt
• Selvstendighet — Rasen kan ta egne avgjørelser i felt. Bygg en sterk relasjon som motiverer hunden til å velge deg over sporet
• Bjeffing — Dreveren bruker stemmen under jakt, og noen individer kan bli vokale i hverdagen. Sørg for nok stimulering og tren «stille»-kommandoen

For familier som ikke jakter:

Dreveren er fullt ut kapabel til å være en lykkelig familiehund uten jakt. Erstatt jaktaktiviteten med sporaktiviteter, nosework og varierte naturturer som gir hunden mentale og fysiske utfordringer.

En drever-valp fra en dedikert oppdretter koster typisk mellom 15 000 og 25 000 kroner i Norge. Prisen varierer basert på linjens jakteigenskaper, helsetesting og oppdretterens erfaring.

Hva påvirker prisen:

• Jaktlinjer — Valper fra dokumentert gode jaktlinjer med premierte foreldre kan ligge i den øvre delen av prisskalaen
• Helsetesting — HD-røntgen, øyelysning og generell helsescreening har en kostnad
• Etterspørsel — Dreveren er populær blant jegere, og gode kull kan ha ventelister
• Kullstørrelse — Dreveren har vanligvis 4–7 valper i et kull

Løpende kostnader per år:

• Fôr — 5 000–7 000 kr (tilpasset aktivitetsnivå — jakthunder trenger mer i jaktsesongen)
• Forsikring — 3 000–5 500 kr (inkluder gjerne jaktforsikring)
• Veterinær — 2 500–5 000 kr (årlig helsesjekk, vaksinasjoner, ørerens)
• Jakt-utstyr — 1 500–4 000 kr (GPS-halsbånd, refleksvest, dekken)
• Utstyr — 1 500–3 000 kr (seler, bånd, seng)

Uforutsette kostnader:

De vanligste uforutsette kostnadene for drever er ørebetennelse (1 000–3 000 kr per episode) og eventuelle ryggproblemer som kan kreve veterinærbehandling. Sett av 3 000–7 000 kr årlig som buffer.

På Pond kan du finne drever-valper fra dedikerte oppdrettere som prioriterer helse, jakteigenskaper og et godt familietemperament.

Dreveren er en allsidig og ukomplisert rase som passer for mange ulike livssituasjoner, men den trenger en eier som forstår og respekterer jakthundens natur.

Drever passer for deg som:

• Er jeger eller ønsker å komme i gang med rådyr- eller harejakt
• Er aktiv i naturen og kan tilby daglige turer med mulighet for nese-arbeid
• Ønsker en vennlig og ukomplisert familiehund som er god med barn og andre hunder
• Har interesse for sporaktiviteter eller nosework som alternativ til jakt
• Verdsetter en hund som er enkel å stelle og tilpasser seg ulike boforhold
• Liker en hund med personlighet og humor som beriker hverdagen

Drever passer kanskje ikke for deg som:

• Bor midt i byen uten enkel tilgang til naturområder
• Ikke har tid til daglig mosjon på minst 45 minutter
• Ønsker en hund som kan gå løs uten bånd overalt uten trening
• Er sensitiv for bjeffing — støvere bruker stemmen
• Ønsker en hund som er lydig i enhver situasjon — dreveren følger nesen først

Boforhold:

Dreveren tilpasser seg godt til de fleste boforhold, inkludert leilighet, så lenge aktivitetsbehovet dekkes. Den kompakte størrelsen gjør den enkel å ha med overalt — i bilen, på hytta og i hjemmet. En hage er et pluss, men ikke et krav.

Klimahensyn i Norge:

Dreveren er skapt for skandinavisk klima og trives i norsk natur året rundt. Den tette pelsen gir god beskyttelse mot regn og kulde, og rasen har ingen problemer med norske vintre. En perfekt hund for det norske friluftslivet.

Dreveren stammer opprinnelig fra den tyske westfalske dachsbracke, men er utviklet som en egen rase i Sverige. Dreveren er generelt noe større og kraftigere enn dachsbracken og er tilpasset skandinaviske jaktforhold. FCI anerkjenner dem som to separate raser.

Ja, dreveren fungerer utmerket som familiehund uten jakt. Rasen er vennlig, tålmodig og god med barn. Du bør erstatte jaktaktiviteten med sporaktiviteter, nosework eller lange naturturer for å dekke hundens behov for mental og fysisk stimulering.

Dreveren er intelligent og lærer raskt, men som støver er den styrt av nesen og kan være sta når den fanger en fert. Innkalling er den viktigste og mest utfordrende øvelsen. Med positiv forsterkning og korte, motiverende treningsøkter lærer dreveren godt.

Den lange ryggen og korte bena kan disponere for ryggproblemer, men risikoen er lavere enn hos for eksempel dachshund. Forebygg ved å holde hunden i normalvekt, unngå hopping fra høyder, sørge for god muskulatur og bruke rampe til bilen.

Dreveren bruker stemmen aktivt under jakt, noe som er en ønsket egenskap. I hverdagen bør en godt stimulert drever være rimelig rolig, men rasen kan bli mer vokal ved kjedsomhet eller mangel på aktivitet. Tidlig trening av «stille»-kommandoen er nyttig.

Ja, dreveren tilpasser seg godt til leilighetslivet takket være sin kompakte størrelse. Rasen er rolig innendørs når den er tilstrekkelig mosjonert. Sørg for daglige turer på minst 45–75 minutter og gi hunden mental stimulering gjennom nosework eller sporaktiviteter.

Dreveren kan passe for førstegangseiere som er aktive, tålmodige og villige til å jobbe med innkalling. Rasen er vennlig og ukomplisert i temperament, men jaktinstinktet krever forståelse og tålmodighet. Et godt valpekurs og kontakt med erfarne drevereiere anbefales.

Dreveren brukes primært til jakt på rådyr og hare i Skandinavia. Den korte beinhøyden gjør at viltet drives i moderat tempo, noe som gir jegeren bedre skuddmuligheter. Dreveren kan også brukes på rev. Rasen jakter ved å følge duftsporet og drive viltet mot jegeren med stemmebruk.