Til tross for navnet stammer australian shepherd fra USA, ikke Australia. Rasen ble utviklet i det vestlige USA på 1800-tallet, der baskiske gjetere som hadde vært innom Australia tok med seg gjeterhunder. Amerikanske ranchere krysset disse med lokale arbeidshunder og skapte en allsidig gjeterhund tilpasset det røffe terrenget i veststatene — fra Californias varme daler til Rocky Mountains snødekte fjell. Rasen ble raskt uunnværlig på rancher og ble populær gjennom rodeoer og westernfilmer, der jay sisler og hans aussier opptrådte på nasjonalt TV.

American Kennel Club anerkjente rasen i 1993, og FCI fulgte etter i 2007. Rasen tilhører FCI-gruppe 1 (gjeterhunder). I Norge har australian shepherd vokst kraftig i popularitet de siste 15 årene, drevet av miljøet rundt hundesport. Norsk Australian Shepherd Klubb (NASK) er rasens hovedforening i Norge og jobber aktivt med helseprogrammer, mentaltest og avlsanbefalinger. I dag registreres det jevnlig over 300 aussie-valper hos NKK årlig, noe som gjør det til en av de mer populære brukshundrasene i Norge.

Australian shepherd er intelligent, energisk og intenst fokusert. Rasen knytter seg svært sterkt til eieren og kan være en «velcro-hund» som følger deg overalt. Aussien er lojal, samarbeidsvillig og har en enestående evne til å lese menneskers kroppsspråk og intensjoner — en egenskap som stammer fra generasjoner med gjeterarbeid der hunden måtte tolke subtile signaler fra gjeteren.

Rasen har et sterkt gjeterinstinkt som kan rettes mot barn, biler, syklister eller andre dyr hvis det ikke kanaliseres riktig gjennom trening og aktiviteter. Australian shepherd er ofte reservert overfor fremmede, men varm og leken med sine egne. Mange aussier har et sterkt vaktinstinkt og melder gjerne fra med bjeffing.

De trives best med en forutsigbar hverdag og en eier som forstår rasens behov for arbeid og stimulering. Understimulerte aussier kan utvikle atferdsproblemer som overdreven bjeffing, gjeting av barn, destruktivitet eller tvangsmessig atferd. Rasen har høy følsomhet og stresser lett i kaotiske miljøer. En rolig, strukturert hverdag med tydelige rammer og meningsfulle oppgaver gir en harmonisk aussie.

Australian shepherd er en av de mest aktive hunderasene og trenger minimum 2 timer daglig mosjon og mental stimulering — helst mer. Rasen utmerker seg i agility, lydighet, gjeting, flyball, frisbee og søkstrening, og mange norske aussie-eiere driver aktivt med en eller flere av disse sportene.

Bare fysisk mosjon er ikke nok. Aussien trenger oppgaver å løse, og mentale utfordringer er like utmattende som fysisk trening. Nosework, trikstrening, problemløsningsleker og sporing er gode supplementer til den fysiske aktiviteten. En australian shepherd som kun får turer uten mental stimulering vil raskt bli frustrert og finne sine egne «prosjekter» — som regel noe du ikke ønsker.

Rasen er svært utholdende og kan delta i lange fjellvandringer, løpeturer og sykkeltur. Vær oppmerksom på at valper trenger tilpasset aktivitet for å skjerme ledd og skjelett under vekstperioden — unngå harde overflater og lange økter før hunden er ferdig utvokst (ca. 14–18 måneder). En vanlig felle er å bygge opp for mye kondisjon hos unge hunder, slik at aktivitetsbehovet bare eskalerer. Balanser aktivitet med hviletrening fra tidlig alder.

Australian shepherd er generelt en sunn rase med god levetid. De vanligste arvelige helseproblemene er øyesykdommer: Collie Eye Anomaly (CEA), progressiv retinal atrofi (PRA) og katarrakt. Hofteleddsplasi (HD) og albueleddsplasi (AD) forekommer.

Epilepsi kan ramme rasen. MDR1-genmutasjonen gjør noen aussier følsomme for visse medikamenter — dette bør testes. Merle-til-merle-avl (double merle) gir alvorlige helse- og sanseproblemer og er forbudt i ansvarlig avlspraksis.

Norsk Australian Shepherd Klubb anbefaler DNA-testing for CEA, PRA, MDR1 og HSF4 (katarrakt), samt HD-røntgen og øyelysning av avlshunder. Forventet levealder er 12–15 år.

Australian shepherd har en halvlang dobbelpels med underull som varierer i tykkelse avhengig av klima. Pelsen trenger børsting 2–3 ganger i uken for å unngå floker, spesielt bak ørene, på brystet og bak lårene. Under fellingsperiodene (vår og høst) feller rasen mye og daglig børsting kan være nødvendig.

Aussien skal ikke klippes kort — dobbelpelsen beskytter mot både varme og kulde. Sjekk potene etter turer, hold klørne korte og puss tennene regelmessig. Ørene bør sjekkes ukentlig.

Rasen finnes i fire hovedfarger: black, red, blue merle og red merle.

Australian shepherd er en drøm å trene for den som liker hundesport. Rasen lærer utrolig raskt og trives med nye utfordringer. Positiv forsterkning fungerer godt — aussien er motivert av lek, ros og godbit.

Tidlig sosialisering er viktig for å forebygge skyhet, som rasen kan ha en tendens til. Viktige treningsfokus er impulskontroll, rolig atferd i hverdagen og kanalisering av gjeterinstinktet. Lær aussien å roe seg ned like mye som å jobbe.

Rasen er ikke egnet for nybegynnere som ikke ønsker å investere mye tid i trening og aktiviteter. For den som derimot liker hundesport, er australian shepherd en fantastisk samarbeidspartner.

En australian shepherd-valp fra en oppdretter som helsetester avlshundene koster vanligvis 18 000–28 000 kroner. Prisen varierer basert på helsetesting (DNA-tester for CEA, PRA, MDR1, HSF4, HD-røntgen, øyelysning), stamtavle og fargevariant.

Årlige kostnader for fôr, forsikring og veterinær ligger typisk på 12 000–20 000 kroner. I tillegg bør du budsjettere for aktiviteter — treningskurs, agility eller annen hundesport er nesten en nødvendighet for denne rasen.

Australian shepherd passer for aktive mennesker som ønsker å drive hundesport eller annen organisert aktivitet med hunden sin. Rasen trives med en eier som setter av tid til daglig trening og mental stimulering. Aussien passer dårligere for deg som ønsker en rolig selskapshund, er mye borte hjemmefra, eller ikke har tid til daglig trening og hundesport.

Rasen krever mye — både fysisk og mentalt — og en understimulert aussie kan utvikle atferdsproblemer. Har du derimot tid og engasjement, får du en utrolig samarbeidspartner.

En valp fra en oppdretter som helsetester avlshundene koster vanligvis 18 000–28 000 kroner. Sjekk at oppdretter dokumenterer DNA-tester for CEA, PRA, MDR1 og HSF4, samt HD-røntgen og øyelysning.

Aussien kan fungere i en aktiv familie, men rasen er ikke den typiske «sofavennfamiliehunden». Gjeterinstinktet kan rettes mot barn som løper, og rasen trenger mye stimulering. Familier som driver hundesport eller er mye ute i naturen kan ha stor glede av rasen.

Minimum 2 timer daglig — gjerne mer. Aussien trenger ikke bare fysisk mosjon, men like mye mental utfordring. Agility, lydighet, gjeting, søkstrening og frisbee er gode aktiviteter. Kun lange turer er ikke nok.

Moderat til mye. Rasen har dobbelpels som feller jevnt og ekstra i fellingsperiodene. Regelmessig børsting (2–3 ganger i uken) holder pelsen i god stand. Aussien skal ikke klippes kort.

De vanligste er øyesykdommer (CEA, PRA, katarrakt), hofteleddsplasi (HD), epilepsi og MDR1-medisinsk følsomhet. Double merle-avl gir alvorlige problemer og er uansvarlig. DNA-testing av avlshunder reduserer risikoen.

Ja, rasen er svært intelligent og lærer raskt. Men de trenger en eier som kan håndtere intensiteten — aussier kan bli overstimulerte. Variert, positiv trening med mye lek fungerer best. Rasen utmerker seg i de fleste hundesporten.

Det frarådes. Aussien er en aktiv rase som trenger mye plass og daglig mosjon. Selv med lange turer vil de fleste aussier mistrives i leilighet. Rasen trives best med hage og nærhet til turområder.

Forventet levealder er 12–15 år, noe som gjør aussien til en langlevet rase. God ernæring, nok mental og fysisk stimulering, samt valg av oppdretter som helsetester avlshundene, bidrar til et langt og aktivt liv.