Kunnskap & tips

Hvor lenge går en hund drektig?

Komplett guide til hundens drektighet: varighet, uke-for-uke-utvikling, fôring, forberedelser og når du bør kontakte veterinær.

Johanne Tindstad

Grunnlegger

8 min lesetid
Del artikkel:

Å vente valper er en spennende og krevende tid – både for tispen og eieren. Kunnskap om hva som skjer uke for uke gjør deg bedre forberedt, reduserer stress og øker sjansen for et trygt forløp. Her får du en grundig guide til hele drektighetsperioden.

Hvor lenge er hunden drektig?

Gjennomsnittlig drektighet hos hund er ca. 63 dager (ni uker) regnet fra eggløsning. Normal variasjon ligger mellom 58 og 68 dager. Variasjonen skyldes at tidspunktet for paring og faktisk befruktning ikke alltid sammenfaller – spermier kan leve opptil fem dager i tispens livmor.

Hvis drektigheten overskrider 70 dager uten tegn til fødsel, bør du kontakte veterinær umiddelbart. Det kan tyde på problemer som krever medisinsk inngrep.

Tidlige tegn på at hunden er drektig

De første ukene gir ofte få synlige tegn. Noen tisper viser nedsatt appetitt, slapphet eller endret atferd allerede i uke 2–3. Andre får ingen merkbare symptomer før magen begynner å vokse.

Den sikreste måten å bekrefte drektighet på er ultralyd hos veterinær, som kan gjøres fra dag 25–28. Ultralyd viser om tispen er drektig og gir et estimat på antall valper. Røntgen fra dag 45 gir et mer nøyaktig antall, fordi skjelettene da er synlige.

Andre tegn du kan se etter inkluderer hovne brystvorter (fra uke 3–4), økt søvn, atferdsendringer som økt klenging eller trekking seg tilbake, og etter hvert en tydelig voksende mage.

Utvikling uke for uke

Uke 1–2: Befruktning og celledeling

Etter paring vandrer de befruktede eggene mot livmoren. Celledeling pågår, men embryoene er ennå ikke festet i livmorveggen. Tispen viser normalt ingen ytre tegn. Fortsett som vanlig med fôr og mosjon, men unngå unormalt hard trening.

Uke 3–4: Implantasjon og tidlig utvikling

Embryoene fester seg i livmorveggen rundt dag 16–20. Fra uke 3 begynner organutvikling. Noen tisper får «morgensjuke» med nedsatt appetitt eller oppkast – dette er normalt og går vanligvis over etter noen dager. Brystvortene kan begynne å hovne. Ultralyd kan bekrefte drektighet fra dag 25.

Uke 5–6: Rask vekst

Fostrene utvikler tær, klor og vibrissær. Magen begynner å vokse merkbart og tispen legger på seg. Appetitten øker ofte betydelig. Nå bør du gradvis bytte til et fôr med høyere energiinnhold – valpefôr er et godt valg fordi det er energitett og næringsrikt.

Uke 7–8: Valpene forbereder seg

Valpenes pels utvikles og skjelettene hardner. Du kan ofte kjenne bevegelser når du legger hånden på magen. Jurene vokser og melkeproduksjon forberedes. Tispen kan begynne å «rede» – grave i teppe, søke rolige steder. Røntgen rundt dag 45–50 gir nøyaktig telling av valper.

Gi flere små måltider i stedet for færre store, ettersom magen får mindre plass. Reduser hard trening, men fortsett med rolige turer.

Uke 9: Fødselen nærmer seg

Valpene er ferdig utviklet og klare til å bli født. Tispen kan bli urolig, miste appetitten, søke isolasjon og begynne å grave intenst. Melk kan begynne å sive fra jurene. Kroppstemperaturen synker gjerne med 1–1,5 °C ca. 12–24 timer før fødsel begynner – normal temperatur er rundt 38,5 °C, så et fall til 37–37,5 °C er et tydelig tegn.

Hvor mange valper får en hund?

Kullstørrelsen varierer mye mellom raser. Små raser som chihuahua og yorkshire terrier får typisk 1–4 valper, mens mellomstore raser som cocker spaniel ofte får 4–7. Store raser som labrador og golden retriever får gjerne 6–10 valper, og svært store raser som irsk ulvehund kan få opp mot 12 eller flere.

Førstegangsfødende tisper har ofte litt mindre kull. Morens alder, helse og genetikk påvirker også kullstørrelsen. Røntgen i uke 7–8 gir det mest nøyaktige estimatet på antall.

Fôring under drektigheten

De første fire ukene trenger tispen normalt ikke ekstra fôr – fostrene er små og kaloribehovet er tilnærmet likt som før drektigheten. Fra uke 5 øker behovet gradvis. En tommelfingerregel er at fôrmengden bør økes med ca. 10–15 % per uke fra uke 5, slik at tispen spiser rundt 50 % mer enn normalt ved fødsel.

Bytt til et kvalitetsvalpefôr fra uke 5–6. Valpefôr har høyere energitetthet, mer protein og riktig balanse av kalsium og fosfor – viktig for fosterutviklingen. Fra uke 7 bør du fordele maten på 3–4 små måltider om dagen, ettersom den voksende livmoren gir mindre plass til magen.

Unngå tilskudd av kalsium under drektigheten med mindre veterinæren anbefaler det – for mye kalsium kan forstyrre kroppens egen kalsiumregulering og øke risikoen for melkefeber (eclampsia) etter fødsel. Sørg for at tispen har tilgang til friskt vann til enhver tid.

Forberedelser til fødsel

Forberedelsene bør starte senest i uke 7. Sett opp en valpekasse på et rolig, varmt sted i huset – helst et sted tispen allerede føler seg trygg. Kassen bør være stor nok til at tispen kan ligge utstrakt, med lave kanter slik at hun kommer seg inn og ut, men høye nok til at valpene ikke klatrer ut.

Ha følgende klart før fødselen: rene håndklær, saks (desinfisert) for å klippe navlestreng om nødvendig, navelklemmer eller tynn tråd, digital termometer, varmelampe eller varmepute for valpene, veterinærens nødnummer og transport klar i tilfelle akutt behov.

La tispen bli kjent med valpekassen i god tid. Legg inn tepper med hennes lukt og oppmuntre henne til å hvile der. Jo mer komfortabel hun er med plassen, desto roligere blir fødselen.

Vanlige komplikasjoner

Dystoki (vanskelig fødsel): Kan skyldes at valpen er for stor, feil posisjon, eller at livmoren ikke trekker seg sammen effektivt. Raser med brede hoder (bulldog, mops, boston terrier) har høyere risiko og trenger ofte keisersnitt.

For tidlig fødsel: Valper født før dag 58 har betydelig lavere overlevelsessjanse. Lungene er ofte ikke ferdig utviklet, og valpene klarer ikke å regulere kroppstemperaturen.

Melkefeber (eclampsia): Livstruende lavt kalsiumnivå som vanligvis oppstår 1–3 uker etter fødsel, men kan også komme i slutten av drektigheten. Symptomer er uro, skjelvinger, stive bevegelser og kramper. Krever akutt veterinærbehandling.

Dødfødte valper: Kan forekomme særlig i store kull. Tispen håndterer dette vanligvis instinktivt, men det kan være følelsesmessig tung for eieren. Sørg for at du har støtte tilgjengelig.

Når bør du kontakte veterinær?

Kontakt veterinær umiddelbart dersom: drektigheten overskrider 70 dager uten fødselstegn, tispen virker syk eller svært slapp i løpet av drektigheten, det går mer enn to timer med aktiv pressing uten at en valp kommer, det går mer enn fire timer mellom valper når du vet det er flere igjen, tispen har mørk eller illeluktende utflod før valpene er født, eller en valp sitter fast i fødselskanalen.

Ha alltid veterinærens nødnummer og adressen til nærmeste døgnklinikk lett tilgjengelig. Mange komplikasjoner kan løses raskt med profesjonell hjelp, men forsinkelser kan få alvorlige konsekvenser.

De første dagene etter fødsel

Etter fødselen trenger tispen ro, næringsrikt fôr og tilgang til friskt vann. Fôrbehovet hennes øker dramatisk under dieperioden – en tispe som dier et stort kull kan trenge 2–3 ganger sitt vanlige fôrinntak. Fortsett med valpefôr gjennom hele dieperioden.

Valpene bør die innen de første timene for å få i seg råmelk (kolostrum), som inneholder livsviktige antistoffer. Følg med på at alle valpene dier jevnlig og går opp i vekt. Vei dem daglig de første to ukene – en valp som ikke går opp i vekt kan trenge ekstra oppfølging.

Hold valperommet rent, varmt (ca. 28–30 °C den første uken, gradvis ned til romtemperatur) og fritt for forstyrrelser. Tispen bør få hvile med valpene i fred, men sjekk jevnlig at alt er i orden.

Finn en ansvarlig oppdretter på Pond

Kunnskap om drektighet og fødsel er sentralt for ansvarlig hundeoppdrett. På Pond finner du verifiserte oppdrettere som prioriterer helse og åpenhet. Du kan se helsetester, følge kommende kull og melde deg på venteliste – alt på ett sted.

#drektighet#valp#helse#hundeavl#fødsel#oppdretter#fôring