Alaskan malamute valper til salgs – alt du bør vite før du kjøper

Alaskan malamute er en trekkhund, og raseklubben i Norge er uvanlig tydelig på at rasen ikke passer for alle. Samtidig finnes det én arvelig sykdom du bør kjenne navnet på før du tar kontakt med en oppdretter: polynevropati. Her får du kravene, gentesten, prisen og hva norsk regelverk faktisk sier om rasen.

Kort om rasen

Alaskan malamute er anerkjent av FCI med standard nummer 243, i gruppe 5 (spisshunder og urhunder), seksjon 1 nordiske trekkhunder, med USA som opprinnelsesland og sledehund som bruksområde. Gjeldende standard er fra mars 2023. Den oppgir ønsket størrelse for trekkarbeid til 63,5 centimeter og 38 kilo for hannhund, og 58,5 centimeter og 34 kilo for tispe. Blå øyne er en diskvalifiserende feil.

Merk at dette er enkeltverdier, ikke intervaller slik mange raser har. Standarden sier eksplisitt at det finnes en naturlig størrelsesvariasjon i rasen, og at når hunder ellers bedømmes likt på type, proporsjoner og bevegelse, foretrekkes den som ligger nærmest ønsket trekkstørrelse. Skal du lese om temperament og aktivitetsbehov, hører det hjemme i raseguiden – denne artikkelen handler om kjøpet.

Dette er det eneste NKK krever av rasen

For at et alaskan malamute-kull skal kunne registreres i Norsk Kennel Klub, må begge foreldrene ha kjent HD-status. Kravet har gjeldt for rasen siden 1. januar 1989. Norsk Alaskan Malamute Klubb bekrefter selv koblingen: klubben utarbeidet kravet om kjent HD-status nettopp for at valpene skal kunne registreres i NKK.

Ordet «kjent» er viktig. NKK krever at hoftene er røntget og avlest – ikke at resultatet er fritt. En hund med påvist dysplasi kan brukes i avl og få registrerte valper så lenge statusen er dokumentert. Unntaket gjelder alle raser: avkom etter hunder med HD grad E eller AD grad 3 registreres med avlssperre.

Utover HD har rasen ingen registreringskrav hos NKK. Det er ikke krav om albueleddsstatus, øyelysning, patellaundersøkelse, DNA-test eller mentaltest for at kullet skal registreres. Det betyr at gentesten for polynevropati – som mange tror er obligatorisk – er raseklubbens krav, ikke NKKs.

Polynevropati: sykdommen du bør spørre om først

Polynevropati, forkortet PN, er en arvelig sykdom som rammer nervene fra ryggmargen. Den ble først registrert hos alaskan malamute i Norge i 1977. Symptomene viser seg gjerne når hunden er mellom 12 og 18 måneder: dårlig utholdenhet, svakhet i bakparten og pustevansker. Tilstanden forverrer seg over tid, og hunden kan falle sammen i bakparten.

Sykdommen nedarves autosomalt recessivt. Det betyr at to friske foreldre begge kan være bærere uten å vise noe som helst – og likevel få syke valper. Det er nettopp derfor gentesten finnes og hvorfor klubben krever at begge foreldrene testes. Det muterte genet ble identifisert i 2012, og gentest har vært tilgjengelig siden.

Spør derfor alltid om PN-status på begge foreldrene, og be om å se selve testsvaret. Norsk Alaskan Malamute Klubb godtar kun analyser fra laboratoriet ved Københavns Universitet og fra Laboklin. Er den ene forelderen bærer, krever klubben at kullet gentestes før valpene er tre måneder gamle.

Klubbens øvrige krav til oppdretterne

Norsk Alaskan Malamute Klubb ble stiftet i 2007 og er raseklubben for rasen i Norge. Avlsretningslinjene deres, reviderte og gjeldende fra 1. juni 2024, gjelder for kull som skal stå på klubbens valpeliste. De er tydelig strengere enn NKKs registreringskrav.

Klubben krever at avlsdyret er HD-røntget og avlest fritt, altså grad A eller B, før parring. Hunden skal være øyelyst etter fylte 22 måneder med kjent øyestatus før parring, og hunder med diagnosen arvelig katarakt anbefales ikke brukt i avl. Begge avlsdyrene skal være DNA-testet for PN før paring. Hunden skal ha vært stilt på offisiell utstilling etter fylte 15 måneder og oppnådd minimum «very good».

I tillegg setter klubben grenser for selve avlsbruken: minst 24 måneder ved parring, tispa skal ikke ha fylt 6 år ved første kull og ikke pares etter fylte 9, maksimalt fem kull per tispe, og ikke valper på to påfølgende løpetider. Innavlsgraden skal være under 12,5 prosent på fem generasjoner, og klubben anser den ikke som ønskelig over 6,25 prosent. Oppdretteren må være medlem av klubben.

Øvrig helse i rasen

NKK beskriver helsetilstanden hos alaskan malamute som generelt god. De tre tingene rasen sjekkes for er HD, øyesykdommer og PN. Forekomsten av øyesykdommer er liten, men NKK påpeker at HD forekommer, og at det har vært en noe økende forekomst de siste årene.

Klubbens egne HD-tall for perioden 2003 til 2012 viser at 89,7 prosent av de røntgede var frie. Snittet de ti siste årene i den perioden var 10,3 prosent med påvist HD, mot 7,2 prosent i tiåret før. Verdt å merke seg: bare i underkant av halvparten av avkommene ble røntget i det hele tatt, så tallene beskriver de undersøkte hundene, ikke hele populasjonen.

Arvelig katarakt ble oppdaget i rasen midt på 1990-tallet. Klubben innførte i 1996 krav om at avlsdyrene skulle være øyelyst frie for å stå på valpelisten, og endret dette til kjent øyestatus i mai 2014. Klubben nevner også at de innimellom hører om malamuter med epilepsi, korsbåndskader og våteksem, men skriver åpent at de ikke vet noe om omfanget.

Om levealder: verken FCI eller NKK oppgir et tall for rasen. Klubben bruker et anslag på åtte år i sine egne beregninger av hvor stor populasjonen er, men det er en regneforutsetning – ikke en måling av hvor gamle malamuter faktisk blir. Vi oppgir derfor ikke en forventet levealder her. Spør heller oppdretteren om hundene i deres egne linjer.

Hva koster en alaskan malamute-valp?

På Pond ligger alaskan malamute-kull nå i området 18 000 til 22 000 kroner. Prisen varierer med hva som er inkludert, og med hvor mye dokumentasjon som ligger bak avlsdyrene. Be om en spesifisert oversikt – og om å se PN-testsvarene og HD-avlesningene – før du sammenligner to kull på pris alene.

Regn med at oppdretteren vurderer deg

Norsk Alaskan Malamute Klubb er usedvanlig direkte om dette. Klubben skriver selv at malamuten ikke hører hjemme i de fleste familier, og at det derfor er oppdretternes plikt å velge ut valpekjøperne sine og lære dem opp. Blir du stilt mange spørsmål om bosituasjon, erfaring og hvor mye tid du har – og kanskje satt på venteliste – er det slik det er ment å fungere i denne rasen. Bruk anledningen til å stille like grundige spørsmål tilbake.

Regelverk: hva som gjelder i Norge

Alaskan malamute er ikke en forbudt eller særskilt regulert rase i Norge. Hundeforskriften har en forbudsliste med fem navngitte hundetyper, i tillegg til blandinger av disse og blanding av hund og ulv. Alaskan malamute står ikke på den listen, og hundeloven navngir for øvrig ingen raser – den retter seg mot hunder som er trent til angrep og mot enkeltindivider som fremstår som spesielt aggressive.

Båndtvang gjelder derimot som for alle andre hunder: fra 1. april til og med 20. august. Hundeloven unntar enkelte brukshunder i tjeneste – blant annet dressert bufehund, reindriftshund og hunder i politi-, toll-, militær- og redningstjeneste – men nasjonalt finnes det ikke noe tilsvarende unntak for trekk- eller sledehunder. Loven åpner samtidig for at kommunen kan fastsette både utvidet båndtvang og lokale unntak, også for angitte raser eller bruksformål. Sjekk derfor din egen kommunes hundeforskrift før du planlegger trening i båndtvangsperioden.

Vurderer du utendørs oppstalling, sier Mattilsynets veileder for hold av hund utendørs at renrasede polarhunder og andre raser med full vinterpels regnes som egnet for det. Samme veileder er tydelig på at tisper med valper og valper under seks måneder ikke er egnet for oppstalling ute om vinteren.

Sjekklisten før du henter valpen

Be om registreringsnummeret til begge foreldrene og slå dem opp i NKKs DogWeb selv. Be om å se PN-testsvaret for begge, HD-avlesningen med grad, og øyelysningsattesten. NKKs generelle regler sier at valpene skal være ID-merket før registreringsbeviset utstedes, at kullet registreres før valpene er tre måneder, at valper ikke leveres før sju til åtte ukers alder, og at de er behandlet mot innvollsparasitter. Veterinærattesten bør ikke være eldre enn to uker.

Sikre deg en kjøpekontrakt som begge parter har skrevet under, og kontroller at selgeren på kontrakten faktisk er den som eier tispa.