Rhodesian ridgeback

Selskapshund

Om
Behove
Helse
Historie
Klubber
Oppdrettere

Aktivitetsnivå

Høyt

Størrelse

Stor

Samarbeid

Middels

Pelspleie

Lav

Om

Rhodesian ridgeback er intelligent, lojal og en utmerket familiehund. Men uansett hvor kraftig og tøff den gir inntrykk av å være, så er den svært følsom, særlig for hva den forstår som urettferdig behandling. Valpen og unghunden bør ha faste grenser som gjelder hver dag så tilliten til familien blir en stødig grunnmur i hundens liv. Dette lærer den fort uten at man trenger å være for røff mot hunden i innlæringsprosessen. Ridgebacken lærer raskest med et godt samarbeid mellom hund og familie. En ridgeback vokser fort og en skal derfor være spesielt oppmerksom på ikke å tilegne valpen 'voksne egenskaper', modenheten kommer først i treårsalderen. Ridgebacken kan ha et stort utvalg av lyder som gjør den til en mester i å kommunisere. Vaktegenskapene hos rasen er tilstede i individuell grad men bør ikke oppmuntres. Besøk en oppdretter eller utstilling og studer voksendyra. Den kan være reservert mot fremmede, ja, nesten uinteressert. Ridgebacken blir sterkt knyttet til sin eier og familie, er svært nysgjerrig og liker å være med overalt. En ridgeback elsker å samarbeide og lære nye ting. Men øvelsene må være varierte fordi gjentagelser kjeder en ridgeback. Derfor er mye motivasjon, masse kos, riktig belønning og korte intervaller viktig. Interessen for å konkurrere i forskjellige grener er stadig økende, og mange gode resultater er oppnådd av treningsvillige ekvipasjer! Rallylydighet og agility passer godt for en ridgeback, i og med den ikke er så glad i repetisjoner. Ridgebacken må se en mening med de oppgavene du gir. Lek inn ny kunnskap. Ridgebacken er en allsidig hund som, når den er voksen, kan benyttes både til spor, kløving og trekk. Jakthundens egenskaper er fortsatt i bruk. I Sverige benyttes ridgebacken bl.a. på elgjakt, i Norge er det flere godkjente ettersøkshunder, og vi treffer en del på blodsporprøver. En rhodesian ridgeback skal være verdig, intelligent, vise lite interesse overfor fremmede, men ikke aggressiv eller sky. Den skal til alle tider være tilgjengelig og håndterbar.

Behove

Fysisk aktivitet er veldig viktig for Rhodesian Ridgeback. Som en aktiv hund trenger de mye mosjon og trening for å holde seg sunne og glade. De elsker å løpe, så det er viktig å gi dem muligheten til å få regelmessig trening og gå turer. Rhodesian Ridgeback er også veldig intelligent og krever mental stimulering gjennom lek og trening.

Helse

Rasen har gode statistikker på HD og AD, det er liten forekomst av det. Hudproblemer forekommer. Noen valper blir født med Dermoid sinus, disse ble som oftest avlivet før, men nå blir de fleste operert. De skal ikke brukes i avl! Det er noen valper som blir født med såkalte «feil». De kan være ridgeløse, ha haleknekk, ha for mye hvitt på labber, ha en krone, ha tre eller flere kroner, være off set, ha bittfeil.

Historie

Rhodesian ridgeback har, som navnet tilsier, sin opprinnelse i det sørlige Afrika. Ridgebackens karakteristiske kjennetegn er ridgen, som anses å være rasens adelsmerke. Den formes av hår på ryggen som vokser i motsatt retning av den øvrige pelsen, og har form som et sverd. Rasen har en rekke stamfedre. Det vi med sikkerhet vet er at den innfødte hunden africanis spilte en vesentlig rolle i utviklingen. De første kolonistene i Afrika forsto de raskt nødvendigheten av å skape en hund som kunne tilfredsstille deres behov i det tøffe landskapet og klimaet de hadde slått seg ned i. Kolonistene måtte ha en hund som var uredd, sterk og utholdende, med like gode egenskaper både som jakt- og vakthund. Disse gode egenskapene fant de bl.a. hos africanis-hunden. Det helt spesielle med lokale varianter av denne hunden var en kam av hår som vokste i motsatt retning langs ryggraden. Ved å krysse denne hunden med boernes egne raser fra Europa, var utviklingen av ridgebacken i gang. I prosessen ble såvel pointerrasens, greyhoundens, bulldogens, irsk terriers og collierasens egenskaper brakt inn i avlsarbeidet. Rasen ble godkjent første gang i 1924. Ridgebacken omtales noen ganger som løvehunden da ridgebacken var en av de få hundene som ville følge et løvespor. Under en løvejakt var hundenes oppgave å jobbe, hundene skulle omringe og distrahere byttet til jegeren kom på skuddhold.