

Parson russell terrier
Selskapshund,Jakthund,Brukshund,Agility
- Om
- Behov
- Helse
- Historie
- Klubber
- Oppdrettere
Aktivitetsnivå
Høyt
Størrelse
Liten
Samarbeid
Middels
Pelspleie
Middels
Om
Parson russell terrieren er en intelligent, aktiv og kvikk hund, bygget for fart og utholdenhet. Rasen er en jaktterrier med evner og bygning for hijakt på rev. Den brukes også som støtende/kortdrivende hund på rådyr og hjort, samt som ettersøkshund. Rasen passer utmerket som familiehund for aktive familier, den er ganske lettlært men trenger mental og fysisk aktivitet og klare regler. Rasen egner seg godt til forskjellige aktiviteter som for eksempel agility og bruksrelaterte øvelser.
Behov
Parson Russell Terrier er en aktiv rase som trenger daglig trening og aktivitet for å holde seg sunne og glade. De elsker å løpe og spille, så en hage eller et trygt område å leke på er viktig for dem. De er også veldig intelligente og trenger mentale utfordringer som triks-trening og lydighetsøvelser.
Helse
Parson Russell terrier er bygget på en sunn og moderat måte og har ikke ekstreme detaljer som kan gi helsemessige problemer.Dette gjenspeiler seg også i forsikringsselskapenes statistikker over sykdommer og dødsårsaker.\nDet er tre sykdommer som har vært såpass utbredt at det er blitt utviklet dna-tester for dem. Det er viktig at oppdretter ikke parrer to hunder som begge er bærere av samme sykdom. Alle de tre sykdommene er resesivt nedarvet, og det vil si at hunden blir ikke syk av å være bærer, den må få sykdommen fra begge foreldre.
Historie
Sognepresten (Parson) John (Jack) Russell fra Devon i England utviklet denne terrierrasen i perioden 1820 til sin død i 1883. Rasen ble dannet på basis av datidens foxterriere og med innslag av andre terrierraser. Målet var å få fram en god hihund for revejakt. Etter John Russells død fortsatte mange oppdrettere med disse hundene. Det ble flere varianter men felles for alle var at de var hovedsakelig hvite med større eller mindre flekker. Beinlengde, kroppsbygning varierte sterkt og en kortbeint variant ble etter hvert populær. Rasen ble anerkjent av The Kennel Club i 1989, etter at raseentusiaster hadde fått fram en stor nok gruppe hunder som tilsvarte John Russells originale rasestandard.