Manchester terrier

Om

Manchesteren er en livlig og sporty familiehund. Den er våken og intelligent. De er med på alt det familien gjør: skogsturer, skiturer, løpeturer eller bare rett og slett ligge på sofaen og kose seg. Det viktigste for manchesteren er at den får være med. De er fine å bruke til agility og lydighet. Manchesteren er veldig kontaktsøkende og lar seg lett bestikke med godbiter, lek eller ros, så kontakttrening er sjelden et problem. De har også en utrolig hurtighet, da de er skapt for fart. Manchesteren skal behandles vennlig, men bestemt.

Behov

Manchester terrier en aktiv og intelligent rase som krever mye mental og fysisk stimulering. De trives best med hyppige og varierte økter med trening og aktivitet, for å holde både kroppen og sinnet i form. De liker også å tilbringe tid med familien sin og trenger mye sosial stimulering. Å gi dem tilgang til sikre utendørsområder der de kan løpe og leke fritt, vil også bidra til å møte deres behov for mosjon og utforsking.

Helse

Manchester terrieren har heldigvis få rasetypiske sykdommer og er kjent for å leve lenge. Den mest kjente sykdommen er von Willebrands Disease (vWD). Denne sykdommen finnes det en DNA-test for og kun fri-fri eller fri-bærer kan pares. Da vil ingen avkom bli syke.Rasen har en forholdsvis høy levealder, og det er ikke uvanlig at de blir 12- 15 år gamle. De har få alderdomsproblemer som artroser o.l. da de er lette i kroppen. Selv om noen av de vanlige helseproblemer opptrer i vår rase også viser undersøkelser at forekomster av disse sykdommene var generelt lavere i manchesteren enn i andre raser

Historie

Manchesteren eller black and tan terrieren som den opprinnelig ble kalt, er av gammel opprinnelse. De fleste henvisninger er ubetydelige, men rasen nevnes for første gang i litteraturen på 1400-tallet. I den engelske kennelklubbens første stambok (1859- 74) ble de kalt Black and Tan-terrier. 72 hanner og 50 tisper var registrert. Allerede så tidlig som i 1863 var utstillingsinteressen stor. Mange teorier om rasens opprinnelse har blitt fremlagt, men man mener at english white terrier (utdødd), strihåret black and tan terrier og enda en liten rase tilhører forfedrene. Manchester terrieren var opprinnelig en rottejeger. Den var svært populær på slutten av 1800-tallet. Det ble avholdt rottekamper (man så hvilken hund som bet ihjel flest rotter på kortest tid) og manchesteren var suveren til dette. Ørene var kupert for å forhindre at rottene skulle bite seg fast i ørene under kamp. Etter hvert ble ørekuperingen mote. Annen verdenskrig førte til at rasen nærmest døde ut. Da krigen var slutt, kjente man til mellom 5- 11 manchestere i England. Rasetilhengere jobbet iherdig for å redde rasen og hindret at den ble utryddet. I 1955 hadde antallet økt såpass i England, at kennelklubben delte ut 'challenge sertifikat' på utstilling for første gang etter krigen.

Klubb