Malteser

Om

Malteseren er en glad hund, og glad i folk, men må også sosialiseres, og også lære seg grenser, det er fort gjort å skjemme de bort, når de er små og søte. Men lær de hva de har lov til å ikke lov til, så fort de skjønner hva du mener. Malteseren er en klok rase så de lærer ting fort. Malteseren er livlig, hengiven, meget rolig og intelligent. Den er en flott selskapshund, og er en utmerket familiehund, pelsen er ingen hindring, da de fleste velger å klippe den kort.

Behov

Malteseren er en liten rase som trenger moderat med mosjon og daglig børsting for å opprettholde sin lange, silkeaktige pels. De er også utsatt for tannproblemer og bør derfor få regelmessig tannpuss og tannrengjøring fra en veterinær. De har et høyt nivå av intelligens og lærevne, og trives med å delta i lydighetstrening og andre former for mentale utfordringer. Siden de er veldig sosiale og trives i menneskelig selskap, kan de bli stresset og deprimerte hvis de blir etterlatt alene for lange perioder.

Helse

Malteseren er generelt en sunn rase, men som alle raser kan de være utsatt for visse helseproblemer. Noen av de vanligste helseproblemene hos Malteseren inkluderer tannproblemer som tannstein og periodontal sykdom, øyeproblemer som katarakt og glaukom, og problemer med fordøyelsessystemet som oppkast og diaré. Malteseren er også utsatt for noen arvelige sykdommer som kan påvirke rasens helse, inkludert portosystemisk shunt, patellar luksasjon, og sykdommer i luftveiene som trakeal kollaps og brachycephalic airway syndrome.

Historie

Malteseren regnes som italiensk, men man mener å ha bevis for at den opprinnelig kom fra Asia. Det er visse uenigheter om hvor den har sin opprinnelse etter at den kom til Europa, men middelhavslandene regnes som sannsynlig. Det opprinnelige navnet var Cains Melitaeus. I middelhavslandene har man har funnet den avbildet allerede på 900-tallet f.Kr. De senere århundrer har malteseren vært en populær selskapshund i de mer elegante kretser.Malteseren ble klassifisert som terriere først. I 1904 ble de flyttet til miniatyrgruppen, og fra da av ble hvit den eneste godkjente fargen. Frem til nå hadde malteseren vært både flekket, sort, sandfarget, lysbrun og hvit. Man innførte også en vektgrense på 8 pund.Malteseren kom til Sverige rundt 1910. Til Norge kom den noen år senere, og på 1950 tallet ble de første malteserne her i landet registrert i NKK.Rasen vokste sakte men sikkert. I dag ser vi stor interesse for rasen i Norge. Avlsarbeidet både i Norge og hjemlandet Italia har basert seg på bredde i avlsbasen, og har vært preget av samarbeid med andre land.Fra starten her i Norden var det mye import fra England, men etter at grensene ble åpnet ble det lettere å importere fra andre land, også fra USA.Disse hundene som ble importert har spilt en betydelig rolle for vårt avlsarbeidet. Uten disse hadde vi ikke hatt en slik bredde i avlsmaterialet som vi har i dag, og innavlen ville vært betydelig større om avlsbasen ikke hadde fått en jevn tilførsel av avlsdyr fra flere land.

Klubb

Norsk Malteser Klubb