Haldenstøver
Jakthund
- Om
- Behov
- Helse
- Historie
- Klubber
- Oppdrettere
Aktivitetsnivå
Høyt
Størrelse
Medium
Samarbeid
Middels
Pelspleie
Lav
Om
Haldenstøveren er en god jakthund med god jaktlyst og et vennlig vesen. Den utmerker seg ved å ha sterke nerver og være særdeles omgjengelig og tillitsfull. Mange haldenstøvere har gjort det godt på jaktprøver. Den kan derfor karakteriseres som en fin kombinasjon av jakt- og familiehund. Med sitt gode og åpne vesen er den lett å trene.
Behov
Haldenstøveren er en aktiv hunderase med et høyt energinivå og har derfor behov for mye mosjon og aktivitet for å trives. Dette kan være i form av lange turer, jogging eller trening som jakt, agility og lydighet. Haldenstøveren er en jakthundrase og har derfor også behov for mentalt stimulerende aktiviteter, som for eksempel spor- og apporttrening. Det er også viktig å gi denne rasen nok sosialisering og trening i å være alene, da de har en tendens til å utvikle separasjonsangst hvis de ikke får tilstrekkelig trening og stimulering.
Helse
Haldenstøveren er generelt en sunn og hardfør rase med få arvelige helseproblemer. Imidlertid kan noen individer være predisponert for hofteleddsdysplasi (HD), så det er viktig å sørge for at foreldrene til valpene har gode HD-resultater. Haldenstøveren kan også være utsatt for ørebetennelser på grunn av deres lange ører, så det er viktig å holde ørene rene og tørre for å forebygge infeksjoner.
Historie
Den norske støverrasen har sitt ankerfeste ved Halden. Der ble den fra siste halvdel av 1800-tallet avlet frem gjennom krysning av foxhounds fra England, beagle og lokale støvere. Avlsarbeidet ga tidlig en støvertype med et visst ensartet preg som kunne danne grunnlaget for en rase, men det var hele tiden problemer med en smal avlsbase. Hundepest i 1931 og andre verdenskrig holdt på å knekke haldenstøveren, men entusiaster fikk fart på avlen igjen etter krigen, og i 1952 ble den godkjent som egen rase. Nå steg interessen for rasen og det ble kåret flere championer, men allerede fra 1956 falt interessen og rasen har aldri vært stor og tallrik. Til tross for at det alltid har vært en liten populasjon er det ikke registrert betydelig omfang av arvelig sykdommer (for eksempel HD) i rasen. De senere årene har antall nyregistrerte valper av haldenstøver hos Norsk Kennel Klub ligget på mellom 10 og 20 i året. Antallet regnes for faretruende lavt, og må øke betraktelig dersom rasen skal sikres en livskraftig fremtid.
Klubb
Kommer snart
