Kleiner Münsterländer

Om

Kleiner münsterländer er lettlært, temperamentsfull og harmonisk med stabilt gemytt. Den er oppmerksom og vennlig overfor mennesker med lojalitet overfor eier. Rasen er en pasjonert og utholdende viltfinner med mangeartede jaktanlegg. Den er nervesterk og med stor jaktlyst.

Behov

Kleiner Münsterländer er en aktiv rase som trenger daglig mosjon og trening for å holde seg sunn og lykkelig. De er en jakt rase og elsker å bruke nesen sin, så det kan være en god ide å involvere dem i jakt eller annen hundesport. Kleiner Münsterländer er også en intelligent rase som liker å jobbe, så de kan trives godt i hundesport som lydighet og agility. De er også en sosial rase og liker å tilbringe tid med familiemedlemmene sine, så det er viktig å gi dem nok oppmerksomhet og kjærlighet.

Helse

Kleiner Münsterländer er generelt en sunn rase, men som alle raser kan de ha visse helseproblemer. Noen av de vanligste problemene som kan forekomme hos Kleiner Münsterländer inkluderer hoftedysplasi, øyeproblemer og epilepsi.

Historie

Selv om rasen er fra Tyskland, er dens historie noe utydelig. Allerede på 1400 - tallet ble noen av spanielmodellene beskrevet som 'stående' i de sydlige delene av Europa. En finner gamle malerier fra kontinentet, med hunder som minner veldig mye om dagens Kleiner Münsterländer. En antar dermed at anene til rasen er minst 500 år gamle. Arbeidet med å utvikle rasen har bakgrunn i en endring i den tyske jaktloven, og at antallet jegere og jaktentusiasmen tok av i Tyskland fra rundt 1850. Det finnes rapporter om at langhåra vaktelhunder (German Spaniels) var godt kjente på 1870-tallet i Münsterland - regionen, Tyskland. Disse hundene hadde både enormt god luktesans, meget allsidig bruk under jakt, og evne til å apportere. Brødrene Löns oppdaget uventet stående vaktelhunder på gårdene i Munsterland- området. De fant to ulike linjer, en som var finere i beinstammen, livlige og intelligente samt halsende etter byttet. En annen linje, den Heitmannske stammen, var kjent for å ha lavere fart, grovere beinstamme og evne til å bruke nesen utmerket. Ut fra disse hundene arbeidet kjente hundefolk som Baron of Bevervörde-Lohburg og Mr.Heitmann med å ta fram gode jakthunder for avl i andre områder også. Interessen for rasen resulterte i at den tyske munsterlanderklubben ble dannet 17.3 1912. En avlet på bruk til all jakt, med egenskapene blant annet som stående fuglehunder basert på den gode viltfinneregenskapen, standinnstinkt, evnen til å apportere, spore og halse under jakt. Denne allsidigheten gjorde at mange fikk nok vilt på 1900 - tallet, og er i kombinasjon med rasens familievennlige sider basen for all avl. Det første offentlige, målrettede avlsarbeidet med felles rasestandard for KLM startet først i 1921, da oppdretterne ble enige om å følge avlsplanen laget av Mr. Friedrich Jungklaus. Den sanne opprinnelsen til hundene de avlet på da er ikke eksakt dokumentert, men dette er starten til KLM-rasen. Selv i dag ser en at rasen har to ulike hovedlinjer, med en elegant felthundtype og en tyngre skogsfuglhund, selv om skillet blir mindre tydelig. At det har vært skille i disse to linjene skyldes også splittelse i det tyske forbundet.

Klubb