Grosser münsterländer

Om

Grosseren er som jakthund lett å føre og den er lærenem. Den er meget pålitelig, spesielt etter skuddet. Rasen har et livlig temperament uten nervøsitet.

Behov

med sin eier. Rasen er utmerket til jakt, spesielt vilt som fugl og hare, men den fungerer også godt som familiehund og som treningspartner til utendørsaktiviteter som turgåing, løping og sykling. Grosser münsterländer har et stort behov for mosjon og aktiviteter som utfordrer både kroppen og hjernen. Tilstrekkelig trening og aktivitet er viktig for å unngå at rasen utvikler uønsket atferd, som for eksempel destruktiv oppførsel og rastløshet. Rasen krever også mye oppmerksomhet og sosialisering fra valpestadiet for å utvikle seg til en trygg og selvsikker voksen hund.

Helse

Grosser münsterländer er generelt en sunn rase med relativt få helseproblemer. Imidlertid kan noen eksemplarer utvikle hofteleddsartrose (HD) og albueleddsartrose (ED). Det anbefales å sjekke HD og ED-status hos foreldredyrene før parring for å redusere risikoen for disse problemene hos valpene. Andre helseproblemer som kan påvirke rasen inkluderer øyeproblemer, epilepsi og allergier.

Historie

Grosser Münsterländer var opprinnelig en sort/hvit fargevariant av langhåret vorsteh. Da det ble dannet raseklubb i rasens hjemland Tyskland i 1879, ble det bestemt at fargen skulle være, helbrun, brun/hvit eller brunskimlet. I midlertid ble også sort/hvite og sortskimlete eksemplarer akseptert. I mange år diskuterte man frem og tilbake om disse fargevariantene skulle være anerkjent eller ikke. Man mente at den sort/hvite fargen stammet fra innkryssing av setter, og mange ønsket derfor å utestenge disse hundene fra avlen. I 1908 ble det endelig bestemt at den sort/hvite fargen ikke lenger skulle aksepteres i rasen langhåret vorsteh. Mange bønder i områdene Münsterland, Niedersachsen og Westfalen hadde hatt svart/hvite hunder i lange tider, og de fortsatte å avle på disse også etter at fargen ikke lenger var godkjent.Disse hundene gikk løse på gården og fulgte med på det som foregikk. De ble brukt som jakt- og vakthunder, men var også utpregede familiehunder, som tilbrakte det meste av sin tid sammen med familien.Den dag i dag er noe av det som kjennetegner grosseren dens nysgjerrighet og dens store behov for daglig samvær og kontakt med familien. I 1919 i delstaten Westfalen, ble den første spesialklubben for rasen dannet. Rasen fikk navnet Grosser Münsterländer Vorstehhund. 83 hunder ble avlsgodkjent. Grosserens urstamme består av disse 83 hundene. For å få inn nytt blod i rasen ble det i 1930-årene, og i 1973 krysset inn langhåret vorsteh. Den første grosser münsterländer kom til Norge i 1979. De siste 5 årene har det blitt registrert i snitt 5-6 valper pr år.

Klubb