Grand danois

Om

Siden grand danois ikke lengre brukes som jakthund er det få eller ingen som avler etter bestemte bruksegenskaper. Grand danois blir i all hovedsak avlet for å skape hyggelige familiehunder. Vennlig, lojal og hengiven overfor sin eier. Kan være reservert overfor fremmede. Selvsikre, uredde, lettdresserte selskaps -og familiehunder ønskes, som ikke lett provoseres og ikke er aggressive.

Behov

Grand Danois er en stor rase som krever mye plass og mosjon for å trives. De er kjent for å være rolige og kjærlige hunder, men de trenger fortsatt daglige turer og andre former for aktivitet for å holde seg sunne og i form. Grand Danois er også en intelligent rase som trenger mental stimulering i form av lydighetstrening og andre former for hjerneaktivitet for å trives

Helse

Grand Danois er generelt en sunn rase, men de er utsatt for visse helseproblemer som andre store hunderaser. Noen av de vanligste helseproblemene hos Grand Danois inkluderer hoftedysplasi, hjertesykdommer, mage-tarmproblemer, og øyeproblemer. Det er viktig å regelmessig sjekke hunden for disse helseproblemene, og å sørge for å gi dem et godt og balansert kosthold for å opprettholde en god helse.

Historie

Grand danois betyr stor danske, men rasen har sin opprinnelse i Tyskland. Den stammer fra molosserne som ble brukt til vakt- og kamphunder blant annet i det gamle Romerriket. I Tyskland var de meget nøye i sitt avlsarbeide. Målet var en utholdende, kraftig og høy hund; modig, men også intelligent og myk. Rasen ble brukt som vakt- og jakthund. Det fortelles om jaktlag med opptil hundre hannhunder på jakt etter bjørn og villsvin. På denne tiden ble ørene kupert for ikke å bli revet opp av villsvinets tenner. Rasen var kjent ved flere navn, men i 1880 ble Die Deutsche Dogge rasens navn i Tyskland, samtidig som den ble valgt til Tysklands nasjonalrase. Raseklubben ble stiftet i 1885. Den første standarden for rasen ble skrevet i 1891, og det er fortsatt Tyskland som har ansvaret for standarden i FCI som Norge er knyttet til.

Klubb