Fox terrier glatthåret

Om

Glatthårsfoxen er i dag en svært populær selskapshund, men kan også brukes som hihund. Den gjør seg også godt som sporhund. Lydighet, rallylydighet og agility er nye områder som er ideelle for rasen. Glatthårsfoxen er en rørlig og livlig hund. Den er årvåken, har raske bevegelser, er oppmerksom, alltid på vakt, vennlige, villig til å arbeide og uredd. Selv om den er en typisk hihund som jager under jorden - den har gode graveredskaper - så er den også glad i vann, og mange elsker å svømme om sommeren. Den vil helst være sammen med familien sin hele tiden.

Behov

Fox terrier glatthåret er en aktiv og energisk rase som trenger moderat til høy intensitet av fysisk aktivitet for å trives. De trenger lange turer, løping, lek og andre former for mosjon for å holde seg i form og opptatt. Det er også viktig å gi dem mentale utfordringer, som trening og leker, for å unngå at de kjeder seg og blir destruktive. Fox terrier glatthåret kan være en utfordrende rase å trene på grunn av sin stahet og tendens til å være territorielle og dominante.

Helse

Fox terrier glatthåret er generelt en sunn rase, men de kan være utsatt for noen helseproblemer som er vanlige for rasen. Dette inkluderer hudproblemer, allergier og øyesykdommer.

Historie

Tidlig på 1700-tallet ble revejakt til hest en meget populær sport blant adelen i England. Jakthundene fram til da hadde kun vært foxhounden, men nå meldte behovet seg for en liten, rask og modig hund. Den måtte være utholdende nok til å følge hestene, men samtidig liten nok til å gå inn i hiet når reven søkte tilflukt der. Det ble et viktig punkt at hvit var dominerende farge, slik at jegerne og foxhoundene så forskjell på rev og fox terrier når de kom ut av hiet. I begynnelsen ble glatt og ruhår fox terrier sett på som samme rase. Den første glatthårsfox deltok på utstilling i England i 1859. Det var først i 1876 da 'The Fox Terrier Club of England' ble etablert og i den sammenheng ble også rasestandarden skrevet, at ruhår og glatthår ble 2 separate raser. Standarden som er i bruk i dag er stort sett lik den som ble vedtatt i 1879. Norsk Kennel Klub startet i 1902 med separate register for de to hårlagsvariantene og fra 1906 stilte de i hver sin klasse på utstilling. Det første året stilte det 2 norskeide glatthårsfoxer. Fra midten av 1930-tallet til slutten av 1940-tallet var rasens storhetstid. Dessverre fikk den etterhvert rykte på seg for å ha dårlig gemytt, og populariteten dalte raskt. Det har siden den gang ikke vært noen stor rase, men takket være noen ildsjeler har det vært gode hunder å vise til. Registreringstallene har gått opp og ned over årene, men raser er fortsatt levedyktig. I dag finnes det glatthårsfoxer i Norge som stammer fra nesten alle kontinenter. Det finnes både oppdrettere med rene jaktlinjer og de med oppdrettere med utstillingslinjer i Norge.

Klubb