

Dansk-svensk gårdshund
Selskapshund,Agility,Lydighet
- Om
- Behov
- Helse
- Historie
- Klubber
- Oppdrettere
Aktivitetsnivå
Middels
Størrelse
Liten
Samarbeid
Middels
Pelspleie
Lav
Om
Dansk-svensk gårdshund, kjent for sin hastighet og skarpe jaktinstinkt, er en utmerket rottejeger og en fantastisk sosial følgesvenn. Disse hundene er spesielt populære blant eiere som ofte velger å ha flere av dem. De er livlige og trenger mye oppmerksomhet og stimulering. Som en aktiv og atletisk rase, er gårdshunden ivrig etter å delta på lange turer, samt trene i lydighet og agility. Disse intelligente hundene lærer raskt og er flinke til å mestre forskjellige triks og ferdigheter. Deres spenstighet og smidighet, kombinert med en barnekjær natur, gjør dem til et ideelt valg for aktive familier.
Behov
Den dansk-svenske gårdshunden er en liten, men dynamisk pakke full av energi og eventyrlyst. Selv om de er små, trenger disse hundene betydelig fysisk og mental aktivisering for å trives. De elsker utfordringer som spor- og søketrening, og viser stor entusiasme for slike aktiviteter. Med et sterkt jaktinstinkt og selvstendighet, krever de konsistent trening fra en tidlig alder, spesielt med hensyn til innkalling. De er ideelle for aktive eiere og passer utmerket som familiehunder, spesielt i turglade familier. Rasen har en naturlig vokterinstinkt og er derfor ikke den beste matchen for de som søker en rolig, lite bjeffende hund.
Helse
Dansk-svensk gårdshund er kjent for å være en ekstremt sunn og robust rase uten kjente rasespesifikke helseproblemer. De er kjent for sin vitalitet og har en tendens til å leve lange og sunne liv.
Historie
Dansk-svensk gårdshund, en gang en vanlig syn på gårder i både Danmark og Sverige, spilte en rekke viktige roller, fra å være en dyktig rotte- og musejeger i fjøs og hus, til å fungere som en pålitelig vakthund for å beskytte mot rever og andre trusler. De var også kjent som lekne og kjærlige følgesvenner for barna på gården. Med utviklingen av industrialiseringen og nedgangen i småskala gårdsbruk, sto denne lille, robuste rasen i fare for å forsvinne. Dette førte til et viktig samarbeid mellom den danske og svenske kennelklubbene i 1985, med et formål om å bevare og opprettholde rasen. Deres innsats sikret at dansk-svensk gårdshund ikke bare overlevde, men også fikk offisiell anerkjennelse og sitt eget navn, og har siden vært en verdsatt og distinkt hunderase.