- Vi har hatt rasen siden 1993, men det var ikke før 2017 at vi fikk vårt første kull. Det tar tid å bli godt kjent med rasen og å føle seg klar for å ta steget fra å være en vanlig hundeeier til å drive oppdrett. I tillegg er det viktig å finne den rette hunden.

Vi hadde hatt Ridgeback i 24 år før vi tok beslutningen om å avle vårt første kull. Gjennom årene hadde vi erfart både positive og negative sider ved rasen, og møtt flere forskjellige individer. Etter å ha blitt godt kjent med rasen og dens særpreg, følte vi at tiden var inne for å ta vår kjærlighet til Ridgeback til et nytt nivå. Vi er ikke en type oppdretter som avler på mange hunder. Foreløpig har vi kun hatt to kull og nå er vi klare for det tredje. Alle hundene våre bor hjemme hos oss og er involvert i alt vi gjør. Ikke alle hundene er egnet for avl, så vi tar oss tid til å observere og evaluere hver hund før vi bestemmer oss for å la den føre genene videre.

- Ridgebacken er en utrolig kul og selvstendig rase, men samtidig er de veldig knyttet til familien sin og vil være med på alt som skjer. Hvis de får de mentale og fysiske utfordringene de trenger, vil de gjerne tilbringe resten av dagen i sofaen og være "usynlige" - med mindre du lager lyd på kjøkkenet, da er de på plass med en gang. Ridgebacken har en stor appetitt og er glade i godbit-relatert trening, i hvert fall for en stund. De er ikke typen hund som vil hente pinner eller ball hele dagen. Hvis du kaster pinnen eller ballen mer enn to ganger, er det stor sannsynlighet for at du må hente den selv. 

Ridgebacken er den perfekte følgesvenn hvis du er glad i å være ute på tur. Den elsker flokken sin og ønsker å bli regnet som en del av familien. Og så er den jo så vakker!

- Det er viktig å fokusere på både gemytt og helse når man avler på hunder, uavhengig av rasen. Når det gjelder Ridgebacken, er det spesielt viktig å være nøye med avlspraksis da dette ikke er en stor rase i Norge. Heldigvis er det mange flinke oppdrettere som samarbeider og gir hverandre råd. Jeg selv legger stor vekt på å følge avlsanbefalinger fra NKK og raseklubben, samtidig som jeg gjør egne vurderinger basert på helse og gemytt.

- Det er viktig at potensielle eiere har god kjennskap til rasens bakgrunn og hva den krever i årene som kommer. Man må være villig til å investere mye tid for å få den hunden man ønsker seg. Jeg oppfordrer alle som kontakter meg, uansett om vi har valpeplaner eller ikke, til å møte våre hunder. Hvis de ikke bor i nærheten, kan jeg anbefale noen som bor nærmere dem slik at de kan bli kjent med rasen og finne ut om den passer for dem.

- Skal man skaffe seg en Rhodesian Ridgeback er det ofte anbefalt å ha kjennskap til hund fra før, men vi har alle vært førstegangseiere en gang. Det er viktig å ha tid og tålmodighet, og en livsstil som passer for å ha en stor og sterk hund som en Ridgeback. Alle hundevalper fortjener en eier som forstår at det kreves tid og kunnskap for å få den optimale kontakten og kjærligheten fra en hund. Vær forberedt på en aktiv og lang valpetid. En Ridgeback er en rase som modner langsomt, og selv om kroppen blir stor raskt, vil den fortsatt være ung i hodet.

Forvent ikke at et barn skal kunne ta fullt ansvar for en hund, men la barna delta i læringen sammen med en voksen. Jeg anbefaler på det sterkeste at alle, uansett rase, tar valpekurs hos en lokal hundeklubb, uansett om de har hatt hund før eller ikke. Dette gir mange aha-opplevelser og gir hunden og eieren en solid base for et godt hundehold i fremtiden.